Hva kan det klages over?
Velgere kan klage på alle typer forhold så lenge det er knyttet til hvordan valget skal forberedes og gjennomføres. Forholdet må imidlertid kunne utgjøre et brudd på regelverket for hvordan valget skal forberedes og gjennomføres.
Hvem kan klage?
Alle med stemmerett ved valget kan klage. Klageretten gjelder imidlertid kun i det fylket velgeren er manntallsført ved fylkestingsvalg og kommunen velger er manntallsført ved kommunestyrevalg.
Hvis klagen gjelder stemmerett eller adgangen til å avgi stemme gjelder ikke dette kravet om manntallsføring. I disse tilfellene kan alle klage.
Formelle krav til klagen
Det er en del krav til selve klagen som må være oppfylt for at den skal være gyldig:
- Klagen må være skriftlig
- Klagen må ha kommet inn til valgstyret i kommunen for kommunestyrevalg eller fylkesvalgstyret ved fylkestingsvalg, eller en av de før nevnte dersom klagen berører forhold av betydning for begge valg. Klagen må være innlevert innen syv dager etter at valgoppgjøret er er godkjent i fylkestinget eller kommunestyret. Det er ikke tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen.
Den alminnelige veiledningsplikten for forvaltningsorganer gjelder, noe som innebærer at ethvert forvaltningsorgan skal sende saken til rett instans hvis den kommer feil.
Departementet er klageinstans:
- Departementet er klageinstans for alle klager over kommunestyrevalg og fylkestingsvalg.
- Vedtak truffet av departementet er endelige og kan ikke klages på eller bringes inn til domstolene for overprøving.
Det skilles mellom klager som har kommet inn til og med valgdagen og klager som har kommet etter valgdagen.
Klager innkommet til og med valgdagen
Valgstyret eller fylkesvalgstyret skal «uten ugrunnet opphold» prøve saken og vurdere om klagen skal gis medhold. Dersom en kommer frem til at klager gis medhold og feilen kan rettes, avsluttes saken. For øvrig skal valgmyndigheten rette eventuelle feil de selv oppdager, enten det er klaget eller ikke.
Dersom feilen ikke kan rettes kan det ikke gis medhold i klagen. Saksbehandlingen i disse tilfellene blir lik som om klagen har kommet inn etter valgdagen. Departementet bør så snart som mulig, før utarbeide av oversendelsesbrev, få kopi av den innkomne klagen.
Klager som kommer etter valgdagen
Ved klager over forhold som ikke kan rettes eller ved klager som ikke gis medhold, må valgstyret eller fylkesvalgstyret utarbeide oversendelsesbrev til departementet. Behandling av slike saker haster, og kopi av klagen må umiddelbart - før utarbeidelse av oversendelsesbrev - sendes til departementet. Samtidig bør kommunestyret eller fylkestinget orienteres.
Krav som fremgår av forvaltningsloven og uskrevne regler om god forvaltningsskikk gjelder ved alle forvaltningsavgjørelser. Nedenfor viser vi til saksbehandlingsregler som dere alltid må vurdere.
Taushetsplikt - dette gjelder ikke bare under klagesaksbehandlingen, men alle personsensitive forhold man får kunnskap om i egenskap av å være valgmedarbeider. Dette gjelder både kunnskap om hva den enkelte velger stemmer, men også kunnskap om hvem som har underskrevet på et listeforslag.
Habilitet - formålet med reglene om habilitet er å minimere muligheten for at det blir tatt utenforliggende hensyn. Formålet tilsier at det ikke kun er de relasjonene som er opplistet i bestemmelsen som får betydning, men også andre forhold som kan få betydning for tilliten med hensyn til upartiskhet.
Fremdrift - dette er særlig aktuelt i klager på valg der prosessen tilsier særlig rask behandling.
Veiledning - Dette gjelder som før nevnt plikten til å videresende klagen til rett instans. Den gjelder også det å generelt veilede den enkelte i prosessen, gi informasjon om rettigheter og plikter i et konkret tilfelle, rette opp feil og misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler.
I tillegg til det som er her er nevnt har valgloven egne regler for klager om innføring i manntall og listeforslag.
