ORDLISTE

ORDLISTE

Behandling av klager over stortingsvalg

Her kan du lese om hva dere må gjøre dersom det kommer inn klager over valggjennomføringen.
1
Hva kan det klages over?

Velgere kan klage på alle typer forhold så lenge det er knyttet til hvordan valget skal forberedes og gjennomføres. Forholdet må imidlertid kunne utgjøre et brudd på regelverket for hvordan valget skal forberedes og gjennomføres.

 

2
Hvem kan klage?

Alle med stemmerett ved valget kan klage. Klageretten gjelder imidlertid kun i det valgdistriktet velgeren er manntallsført ved stortingsvalg.

Hvis klagen gjelder stemmerett eller adgangen til å avgi stemme gjelder ikke dette kravet om manntallsføring. I disse tilfellene kan alle klage.

3
Krav til klagen

Det er en del krav til selve klagen som må være oppfylt for at den skal være gyldig:

  • Klagen må være skriftlig
  • Klagen må ha kommet inn til valgstyret, fylkesvalgstyret, statsforvalteren, departementet eller Stortingets administrasjon innen syv dager etter at valgoppgjøret er klart. Det er ikke tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen.

Alle forvaltningsorganer har veiledningsplikt og skal sende klagen til rett instans. For eksempel vil valgstyret vil være rett instans dersom det klages over forskjellige forhold knyttet til stemmegivingen. Fylkesvalgstyret vil være rett instans dersom det f.eks. klages over valgoppgjøret.

4
Klageinstans

Klageinstans er forskjellig etter hva som er gjenstand for klagen:

  • Stortinget er klageinstans for klager som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme. Riksvalgstyre gir innstilling til Stortinget.
  • Alle andre klager er Riksvalgstyret klageinstans. Avgjørelsene må godkjennes av det nyvalgte Stortinget. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fungerer som sekretariat for Riksvalgstyret

 

5
Klagebehandling

Det skilles mellom klager som har kommet inn til og med valgdagen og klager som har kommet etter valgdagen.

Klager innkommet til og med valgdagen

Valgstyret eller fylkesvalgstyret skal «uten ugrunnet opphold» prøve saken og vurdere om klagen skal gis medhold. Dersom en kommer frem til at klager gis medhold og feilen kan rettes, avsluttes saken. For øvrig skal valgmyndigheten å rette eventuelle feil de selv oppdager, enten det er klaget eller ikke.

Dersom feilen ikke kan rettes kan det ikke gis medhold i klagen. Saksbehandlingen i disse tilfellene blir lik som om klagen har kommet inn etter valgdagen.

Klager som kommer etter valgdagen

Ved klager over forhold som ikke kan rettes eller ved klager som ikke gis medhold, må valgstyret eller fylkesvalgstyret utarbeide oversendelsesbrev til riktig klageinstans. Behandling av slike saker haster, og kopi av klagen må umiddelbart - før utarbeidelse av oversendelsesbrev - sendes til departementet.

6
Oversendelsesbrev til Riksvalgstyret

Vi anbefaler at dere utreder saken i et oversendelsesbrev. I oversendelsesbrevet er det viktig at dere deler opp utredningen i fire bolker.

Historikk og faktum i saken - her beskrives valgmyndighetene sin oppfattelse av historikk og faktum i saken.

Klagerens anførsler - her kommer klagerens anførsler eller en gjengivelse av klagen.

Valgstyrets vurdering - her vurderer valgstyret faktum i saken og klagers anførsler opp mot regelverket som regulerer forholdet.

Innstilling i klagesaken - en kort oppsummering med hvorfor valgstyret mener at klagen ikke skal tas til følge, begrunnet opp mot regelverk.  

Valgordningen tilsier at behandlingen starter så raskt som mulig. Valgstyret eller fylkesvalgstyret forbereder klagesaken i form av en utredning i et oversendelsesbrev.

Oversendelsesbrevet og klagen oversendes departementet umiddelbart. Kopi til klager med informasjon om at klagers eventuelle merknader til oversendelsesbrev, må sendes direkte til departementet.

7
Saksbehandlingsregler

Krav som fremgår av forvaltningsloven og uskrevne regler om god forvaltningsskikk gjelder ved alle forvaltningsavgjørelser. Nedenfor viser vi til saksbehandlingsregler som dere alltid må vurdere. 

Taushetsplikt - dette gjelder ikke bare under klagesaksbehandlingen, men alle personsensitive forhold man får kunnskap om i egenskap av å være valgmedarbeider. Dette gjelder både kunnskap om hva den enkelte velger stemmer, men også kunnskap om hvem som har underskrevet på et listeforslag.

Habilitet -  formålet med reglene om habilitet er å minimere muligheten for at det blir tatt utenforliggende hensyn. Formålet tilsier at det ikke kun er de relasjonene som er opplistet i bestemmelsen som får betydning, men også andre forhold som kan få betydning for tilliten med hensyn til upartiskhet.

Fremdrift -  dette er særlig aktuelt i klager på valg der prosessen tilsier særlig rask behandling.

Veiledning -  Dette gjelder som før nevnt plikten til å videresende klagen til rett instans. Den gjelder også det å generelt veilede den enkelte i prosessen, gi informasjon om rettigheter og plikter i et konkret tilfelle, rette opp feil og misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler.

 

I tillegg til det som er her er nevnt har valgloven egne regler for klager om innføring i manntall og listeforslag.

Sist oppdatert: 01.11.2020
Nyhetsabonnement
Nyhetsbrev sendes ut på e-post
Ved å registrere e-postadressen, samtykker du til å motta informasjon og eventuelle spørreundersøkelser fra Valgdirektoratet på e-post.