Det er opptellingsvalgstyrene som gjennomfører valgoppgjøret for valgkretsene ved sametingsvalg. De øvrige kommunene har ingen oppgaver knyttet til dette.
Hvis du ikke er valgansvarlig i en av de sju opptellingskommunene kan du derfor se bort fra innholdet i denne artikkelen.
Valgoppgjøret gjøres i EVA. Når alle kategorier av opptellinger er lagt inn og godkjent, åpnes muligheten til å foreta valgoppgjør.
Dette er nærmere beskrevet i brukerveiledningen (se lenke over).
Utgangspunktet for kontrollen av valgoppgjøret er den beregningen som er gjort i EVA. Resultatet av denne beregningen finner du i EVA under "Valgoppgjør".
Mandatfordelingen er basert på kvotienter som beregnes fra partienes stemmetall.
EVA beregner disse kvotientene på grunnlag av St. Lagües metode med 1,4 som første delingstall. Når du kontrollerer valgoppgjøret bør du derfor beregne disse kvotientene selv og sammenligne dem med resultatene i EVA.
Vi anbefaler at dere beregner så mange kvotienter at dere får kontrollert alle de tildelte mandatene i valgkretsen.
Når dere skal beregne kvotientene tar dere utgangspunkt i partienes stemmetall i valgkretsen.
Stemmetallene deles først på 1,4, og deretter på hvert oddetall videre (3 – 5 – 7 – 9 osv.). Dere skal dele stemmetallene så mange ganger som det er nødvendig for å finne antall mandater hver liste skal ha.
Etter dette står hvert parti eller liste igjen med et antall kvotienter. Det første mandatet gis til det partiet eller den listen som har den største kvotienten. Det andre mandatet gis til partiet eller listen med den nest største kvotienten. Slik fortsetter man til alle mandatene er fordelt.
Kontrollen består i å sjekke at kvotientene i EVA er identiske med dem dere har beregnet manuelt.
I tabellen nedenfor er det beregnet kvotienter for tre partier.
I dette tilfellet skal det velges fire mandater. Det første mandatet går til partiet med høyest kvotient, altså parti A. Neste mandat går til partiet med nest høyest kvotient; parti B. Det tredje mandatet går til parti A igjen, ettersom de har den tredje høyeste kvotienten, mens det fjerde og siste mandatet går til parti C.
Ved sametingsvalg er det plasseringen på valglisten som avgjør hvilke kandidater som er valgt. Velgerne kan imidlertid velge å endre på rekkefølgen på stemmesedlene, og dette kan påvirke hvilken rekkefølge som til slutt blir gjeldende.
Ved kåringen telles derfor kandidatene som er oppført som nr. 1 på sedlene. Kandidaten med flest oppføringer blir valgt først. Deretter teller man kandidatene som er oppført som nr. 2. Den kandidaten som har flest oppføringer når man legger sammen resultatene fra første og andre opptelling, blir valgt. Slik fortsetter det til alle representantplassene listen skal ha, er besatt. Hvis flere kandidater får samme resultat, er det den opprinnelige rekkefølgen på listen som avgjør.
Kandidater som ikke er valgbare skal settes ut av betraktning ved valgoppgjøret. Det innebærer at dersom en ikke valgbar kandidat er tildelt et mandat, så skal mandatet i stedet tildeles den neste kandidaten på listen.
Dette skal gjøres for eksempel ved dødsfall eller dersom kandidater ikke er valgbare av andre grunner. Ved sametingsvalg det være
- personer som ikke er innført i Sametingets valgmanntall og folkeregistrert som bosatt i noen av kommunene i valgkretsen på valgdagen
- personer som er ansatt ved Sametingets administrasjon
