Behandling og vurdering av foreslått forkastede stemmesedler kan være komplisert. For å unngå usikkerheter og ulike vurderinger er det viktig at valgmedarbeiderne som skal telle stemmesedler har god kjennskap til vilkårene for godkjenning (se punkt 2-5). I dette punktet forklares selve behandlingen av tvilsomme og foreslått forkastede stemmesedler.
Opptellinger valgstyret er ansvarlig for
Valgstyret er ansvarlig for opptellingen av forhåndsstemmer (og valgtingsstemmer mottatt i konvolutt) som telles sentralt i kommunen.
Før opptelling skal stemmesedler skal sorteres og vurderes i forbindelse med klargjøring til første opptelling. Underveis i sorteringen vil dere kunne oppdage en og annen stemmeseddel som ikke oppfyller vilkårene for godkjenning.
Disse stemmesedlene kalles "tvilsomme" og skal legges til side slik at de ikke telles opp for et parti eller som en blank stemme.
I henhold til valgloven har valgstyret ansvaret for å vurdere de tvilsomme stemmesedlene. Dersom valgstyret er til stede under opptellingen kan de ta løpende vurderinger av om de tvilsomme stemmesedlene skal forkastes, eller godkjennes likevel.
Valgloven krever ikke at valgstyret deltar på opptellingen. Dersom valgstyret ikke er til stede under opptellingen skal administrasjonen vurdere de tvilsomme stemmesedlene og foreslå hvilke stemmesedler som skal forkastes. Foreslått forkastede stemmesedler angis i EVA med forkastelsesgrunn. Når opptellingen er ferdig legges da de foreslått forkastede stemmesedlene frem for endelig vurdering hos valgstyret.
Det er kun valgstyret som kan ta den endelige vurderingen som offisielt forkaster en stemmeseddel. Å forkaste en stemmeseddel er en av valgstyrets prinsipielle oppgaver.
Første opptelling i valglokalet på valgdagen
Leder i valglokalet er ansvarlig for den første opptellingen i valglokalet på valgdagen.
Leder har kun myndighet til å vurdere om stemmesedlene mottatt i lokalet skal godkjennes, eller om de er tvilsomme.
Leder i valglokalet skal derfor legge til side de tvilsomme stemmesedlene som ble oppdaget, og notere antallet i protokollen fra valglokalet. Tvilsomme stemmesedler skal overleveres adskilt fra godkjente stemmesedler til valgstyret.
Etter overlevering kan administrasjonen vurdere om de tvilsomme stemmesedlene fra valglokalet skal foreslås forkastes eller godkjennes. Valgstyret kan også selv ta denne vurderingen om de er til stede.
Tvilsomme stemmesedler fra valglokalet dere foreslår at skal forkastes angis en forkastelsesgrunn og informasjonen legges inn i EVA.
Merk: Hvis en eller flere tvilsomme stemmesedler fra valglokalene på valgdagen godkjennes, skal disse stemmesedlene telles sammen med konvoluttstemmer fra valgdagen i "Valgtingsstemmer - øvrige". Dette kan føre til avvik mellom kryss i manntallet og stemmesedler som dere må forklare godt i protokollen.
Stemmeseddelen skal ha et godkjent stempel for å godkjennes og telles opp. Dersom en seddel mangler stempel, skal den forkastes.
Stemmesedler i stemmeseddelkonvolutt uten stempel
Når stemmesedler er avgitt i en stemmeseddelkonvolutt, regnes selve stemmeseddelkonvolutten som et stempel. Ustemplede sedler i konvolutt skal derfor stemples av dere når de tas ut av stemmeseddelkonvolutten.
Det er derfor svært viktig at dere har gode rutiner for stempling av stemmesedler mottatt i stemmeseddelkonvolutt.
Velgere som leverer flere stemmesedler
Dere kan oppleve at noen velgere bruker en blank stemmeseddel som "omslag" rundt stemmeseddelen til partiet de ønsker å stemme på. Når det skjer, blir den blanke stemmeseddelen stemplet og stemmen til partiet velgeren ønsket å stemme på bli forkastet. Dette gjelder også hvis flere stemmesedler har klebet seg sammen, eller hvis velgeren av andre grunner leverer flere stemmesedler.
For å unngå dette er det viktig med god veiledning og informasjon i valglokalet, og at stemmemottaker følger med på at velger kun har tatt én stemmeseddel for hvert valg.
Det skal fremgå hvilket valg stemmeseddelen gjelder.
Det er imidlertid ikke noe krav om at velgeren må benytte de offisielle stemmesedlene. Andre stemmesedler enn de valgmyndighetene har trykket opp kan også benyttes.
På ordinære stemmesedler vil overskriften på stemmeseddelen eller fargen vise hvilket valg den gjelder.
Det trenger nødvendigvis ikke å stå på selve stemmeseddelen hvilket valg den gjelder. Det er tilstrekkelig at det fremgår av selve stemmegivningen slik den fremstår.
Hvis stemmeseddelen har en annen farge enn det som gjelder for det aktuelle valget, men det er angitt en valgbetegnelse, for eksempel "Kommunestyrevalget 2027", er dette nok til at den kan godkjennes. Det samme gjelder i et lignende tilfelle: hvis fargen er rett men seddelen mangler en valgbetegnelse. Hvis både fargen er feil og valgbetegnelse mangler, er det bare teksten og/eller kandidatnavnene som kan vise hvilket valg seddelen gjelder for.
I vurderingen er det viktig at dere vektlegger om det er mulig å forstå velgers intensjon.
Det skal fremgå hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på. Det er imidlertid ikke noe krav at stemmeseddelen er utformet slik den står beskrevet i valgforskriften. Stemmeseddelen må heller ikke ha nøyaktig samme innhold.
Så lenge det er mulig for valgstyret å skjønne hva velgeren har ment å stemme på, velgerens intensjon, er dette tilstrekkelig til at vilkåret er oppfylt. Det samme gjelder i motsatt tilfelle: er det ikke mulig for valgstyret å skjønne hva velgerne har ment å stemme på, er vilkåret ikke oppfylt.
Vanligvis brukes de offisielle trykte stemmesedlene. Hvis andre sedler brukes, er vanlige partiforkortelser greit, for eksempel partibetegnelser som en stor «A», en stor «H»,«SP» og lignende. Uregistrerte grupper er likestilt med de registrerte partiene når det gjelder krav om navn på stemmesedlene. Stemmesedler påført for eksempel «Frie Velgere», «Uavhengige Velgere» eller lignende, uten å ha med kandidatnavn, oppfyller dermed også vilkåret.
Stemmeseddelen trenger ikke ha en overskrift for å bli godkjent. Hvis en eller flere kandidatnavn fra samme liste i kretsen er skrevet opp, må stemmes regnes som avgitt til den aktuelle listen. Er det ført opp kandidater fra ulike lister vil det i motsatt fall være umulig å vite hvilken liste velger har ment å stemme på. I et slikt tilfelle kan ikke stemmen godkjennes.
I noen tilfeller kan velger ha gjort endringer som kan ha betydning for om vilkåret om det fremgår hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på er oppfylt. Det må skilles mellom lovlige endringer (for eksempel hvis velger stryker over og skriver en ny listeoverskrift) og ugyldige endringer (for eksempel et kryss (X) over seddelen). I sistnevnte tilfelle må man se bort fra endringen, og la stemmen gå urettet til vedkommende liste. Det vil si at stemmeseddelen godkjennes slik den ser ut, og at man ser bort fra det store krysset over stemmeseddelen.
Hvis to eller flere registrerte partier stiller en fellesliste, skal stemmesedler som har ett av disse partienes navn eller på felleslistens fulle navn, skal stemmen gå til felleslisten. Det samme gjelder hvis et eller flere registrerte partier har stilt fellesliste sammen med en gruppe som ikke representerer noe registrert parti.
Dersom det ligger flere stemmesedler i en stemmeseddelkonvolutt og alle er fra samme valgliste vil det naturlig nok være mulig å fastslå hva velgeren har stemt på. En av sedlene godkjennes. Selv om sedlene skiller seg noe ut fra hverandre i utseende, for eksempel at en er trykt og en er håndskrevet, er dette uten betydning. Hvis stemmesedlene i stemmeseddelkonvolutten derimot tilhører forskjellige valglister må alle forkastes.
Partiet eller gruppen stemmeseddelen gjelder må stille liste i valgdistriktet. En stemmeseddel som gjelder en liste som ikke stiller i det distriktet velgeren er manntallsført i, kan ikke godkjennes.
En stemmeseddel som tilhører et annet valgdistrikt kan godkjennes, men bare dersom den gjelder et registrert parti.
Ut over dette er det ikke av betydning om seddelen er rettet, håndskrevet eller trykt.
