ORDLISTE

ORDLISTE

Valgmedarbeiderportalen er under oppdatering

Behandling av stemmesedler som er foreslått forkastet

Her kan du lese om prøving av stemmesedler og hva som gjør at en stemmeseddel må foreslås forkastet.
1
Behandling av forkastelser

Ved behandling av forkastelser, mottar opptellingsvalgstyret stemmesedler som er foreslått forkastet på grunnlag av vilkårene i forskrift om valg til Sametinget. De foreslått forkastede stemmesedlene skal vurderes av opptellingsvalgstyret før de endelig forkastes eller godkjennes. Dette gjøres ved å gjennomgå stemmeseddel for stemmeseddel for alle fem opptellingskategorier.

Dere skal behandle de godkjente og de forkastede stemmesedlene i EVA. Dette kan dere enten gjøre underveis eller etter at opptellingsvalgstyret er ferdige med behandlingen. Det er et viktig prinsipp at færrest mulig forhold bør føre til forkastelse. Dere bør ha dette i mente når dere er i tvil om en stemmeseddel skal godkjennes eller forkastes.

Merk: Stempel benyttes ikke ved sametingsvalg. Manglende stempel er dermed ikke en forkastelsesgrunn ved dette valget.

 

Nedenfor går vi gjennom noen typiske tilfeller som skaper usikkerhet rundt vilkårene for godkjenning.

2
Hvilket valg stemmeseddelen gjelder

Det skal fremgå hvilket valg stemmeseddelen gjelder. Det er imidlertid ikke noe krav at velgeren bruker de offisielle stemmesedlene. Andre stemmesedler - også hjemmelagede – kan brukes. Normalt vil overskriften på stemmeseddelen eller fargen vise hvilket valg den gjelder.

Det trenger ikke nødvendigvis å stå på selve stemmeseddelen hvilket valg den gjelder. Det er tilstrekkelig at det fremgår av selve stemmegivningen slik den fremstår.

Hvis stemmeseddelen har en annen farge enn det som gjelder for sametingsvalget, men det er angitt at den gjelder dette valget, kan den godkjennes. Det samme gjelder i et lignende tilfelle: Fargen er rett, men det mangler valghendelse. Hvis både farge og valghendelse mangler, er det bare teksten og/eller kandidatnavnene som kan vise at seddelen gjelder for sametingsvalget.

3
Hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på

Det skal fremgå hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på. Det er imidlertid ikke noe krav at stemmeseddelen er utformet slik den er beskrevet i forskriften. Stemmeseddelen må heller ikke nødvendigvis være enslydende med den offisielle valglisten – den trenger altså ikke å ha nøyaktig samme innhold.

Så lenge det er mulig for samevalgstyret å forstå hva velgeren har ment å stemme på er dette tilstrekkelig til at vilkåret er oppfylt. Det samme gjelder i motsatt tilfelle: er det ikke mulig å skjønne hva velgeren har ment å stemme på, er ikke vilkåret oppfylt.

Vanligvis bruker velgerne de offisielle trykte stemmesedlene. Hvis andre sedler brukes, er vanlige partiforkortelser greit. Dette gjelder for eksempel partibetegnelser som en stor “A”, en stor “H”, “NSR” og lignende. Uregistrerte grupper er likestilt med de registrerte partiene og samepolitiske organisasjonene når det gjelder krav om navn på stemmesedlene. Stemmesedler påført for eksempel “Frie velgere”, “Uavhengige velgere” eller lignende, uten kandidatnavn, oppfyller dermed også vilkåret.

Stemmeseddelen trenger ikke å ha en overskrift for å bli godkjent. Hvis ett eller flere kandidatnavn fra samme liste i valgkretsen er ført opp, må stemmen regnes som avgitt til denne listen. Er det ført opp kandidater fra ulike lister vil det ikke være mulig å vite hvilken liste velger har ment å stemme på, og stemmen kan ikke godkjennes.

I noen tilfeller kan velger ha gjort endringer som kan ha betydning for om dette vilkåret er oppfylt. Det må skilles mellom gyldige endringer (for eksempel at velger stryker over og skriver en ny listeoverskrift) og ugyldige endringer (for eksempel et kryss (X) over seddelen). I sistnevnte tilfelle må dere se bort fra endringen og la stemmen gå urettet til vedkommende liste. Det vil si at dere godkjenner stemmeseddelen slik den er, og ser bort fra krysset over seddelen.

Hvis to eller flere registrerte partier eller organisasjoner stiller fellesliste, skal stemmesedler som har ett av disse partienes navn eller felleslistens navn, gå til felleslisten. Det samme gjelder hvis et eller flere registrerte partier stiller fellesliste med en uregistrert gruppe.

Dersom det ligger flere stemmesedler i en stemmeseddelkonvolutt, og alle er fra samme parti, er det enkelt å forstå hva velgeren har stemt. En av sedlene godkjennes. Selv om sedlene skiller seg noe fra hverandre i utseende – for eksempel at en av dem er håndskrevet, mens den andre er trykt – er dette uten betydning. Hvis stemmesedlene i stemmeseddelkonvolutten gjelder ulike partier, må alle forkastes.

4
Partiet eller gruppen stiller i valgkretsen

Partiet eller gruppen stemmeseddelen gjelder må stille liste i valgkretsen. En stemmeseddel som gjelder en liste som ikke stiller i den valgkretsen velgeren er manntallsført i, kan ikke godkjennes.

En stemmeseddel som tilhører en annen valgkrets kan godkjennes, men bare dersom den gjelder et registrert parti eller samepolitisk organisasjon.

Ut over dette er det ikke av betydning om seddelen er rettet, håndskrevet eller trykt.

Sist oppdatert: 12.09.2024
Nyhetsabonnement
Nyhetsbrev sendes ut på e-post
Ved å registrere e-postadressen, samtykker du til å motta informasjon og eventuelle spørreundersøkelser fra Valgdirektoratet på e-post.