Delegering av valgstyrets myndighet

Valgstyret er etter valgloven ansvarlig for gjennomføringen av valg i kommunen. Selv om valgstyret er ansvarlig, kan valgstyret delegere myndighet til kommunedirektøren. Kommunedirektøren kan delegere videre til noen i administrasjonen, som ofte refereres til som valgansvarlige.

Vi skiller på delegering av vedtaksmyndighet og myndighet til å utføre arbeidsoppgaver som vanligvis faller til folkevalgte organer som valgstyret.

Det betyr i utgangspunktet at alt som gjelder valggjennomføringen må behandles og besluttes av valgstyret dersom kommunedirektøren ikke har fått delegert myndighet.

For at din jobb som valgansvarlig skal bli enklere, er det derfor en fordel å skaffe deg en oversikt over hva som må tas opp til vedtak i valgstyret, og hva du kan få delegert myndighet til å gjøre på et administrativt nivå.

Når valgstyret skal delegere myndigheter, skiller vi mellom prinsipielle og ikke-prinsipielle saker. Prinsipielle saker krever vedtak i valgstyret og kan ikke delegeres til andre.

Alt som ikke er av prinsipiell karakter kan delegeres til kommunedirektøren. For å få en tydelig ansvarsfordeling anbefaler vi at dere forbereder en sak for valgstyret hvor det fremkommer klart hvilke saker valgstyret skal ta stilling til, og hvilke saker eller områder det gis delegert myndighet til kommunedirektøren. Det er også saker der kommuneloven tillegger kommunedirektør myndighet. 

Eksempler på arbeidsoppgaver som kan delegeres, og som dermed ikke må gjøres av valgstyret, kan være:

• skrive ut utleggingsmanntall og legge dette til offentlig ettersyn
• distribuering av valgmateriell til valglokaler og rigging av valglokalene
• registrere og godkjenne stemmegivninger i EVA
• legge inn opptellinger i EVA
• føre protokoll av valggjennomføringen

Eksempler på saker der kommunedirektøren er tillagt vedtaksmyndighet, kan være:

• rekruttere valgmedarbeidere, og ledere og nestledere til forhånds- og valgtingslokalene

Merk at valgstyret kan bestemme at de ønsker å fatte vedtak også i saker som oppfattes som ikke-prinsipielle.

Dette er eksempler på saker som er prinsipielle, og som medfører at valgstyret må fatte vedtak:

• vedta stemmesteder, stemmekretser og åpningstider
• bestemme om det ved enkelte forhåndsstemmesteder skal benyttes stemmeseddelkonvolutt
• bestemme om det skan brukes elektronisk manntall eller papirmanntall
• bestemme om andre opptelling skal gjøres manuelt eller maskinelt
• fastsette skriftlige rutiner for forsegling, oppbevaring og transport av valgmateriell i alle faser av valggjennomføringen
• behandle forkastelser av stemmegivninger og stemmesedler
• godkjenne valgoppgjøret (signering av protokollen)
• behandle klager ved valget

Bruk av stemmeseddelkonvolutt kan vurderes av valgstyret på enkelte forhåndsstemmesteder dersom det er usikker internettilgang eller andre forhold som gjør det vanskelig å krysse av velger i manntallet. Det kan for eksempel gjelde stemmemottak i helse- og omsorgsboliger og fengsler. 

Personer med delegert myndighet har et administrativt ansvar for valggjennomføringen. De er også Valgdirektoratets kontaktpersoner, og utpekes av øverste ansvarlige leder i kommunen eller fylkeskommunen. Det er opp til valgstyret og kommune- eller fylkesdirektør å avgjøre innholdet i og omfanget av, den delegerte myndigheten.

Kontaktpersonene meldes inn gjennom registreringsskjemaet i Altinn innen 30. november året før valget.

Dersom det i ettertid må gjøres endringer i personer med delegert myndighet kan eget skjema benyttes.