Hva kan det klages over?
Det kan klages på alle typer forhold som kan utgjøre et brudd på bestemmelsene i Grunnloven og lov og forskrift om hvordan valg skal forberedes og gjennomføres.
Hvem kan klage?
Alle kan klage dersom klagen gjelder stemmeretten eller adgangen til å stemme.
Velgere med stemmerett kan klage på alle typer forhold så lenge klagen er knyttet til brudd på reglene om hvordan valget skal forberedes og gjennomføres i den kommunen eller det fylket velgeren stemmer eller forsøker å stemme. Det er ikke lenger et krav at velger er manntallsført i kommunen eller fylket klagen avgis. Alle med stemmerett kan dermed klage på grunnlag av de samme nevnte forholdene i den kommunen de stemte eller forsøkte å stemme.
Alle som stiller liste, har rett til å klage. Tillitsutvalget har myndighet til å klage på vegne av listen.
Registrerte politiske partier kan klage på valgstyrets eller fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne et listeforslag, hvis klagen er begrunnet med at eneretten til partinavnet er krenket.
Alle som har stilt liste kan klage på kommunestyrets eller fylkestingets vedtak om at valget er gyldig. Det er tillitsutvalget som kan klage på vegne av listen.
Kandidater som mener at listen skulle hatt flere mandater kan også klage.
Retten til å klage gjelder imidlertid bare dersom den påståtte feilen har rammet listen (for partier) eller mandatet (for kandidater).
Formelle krav til klagen
Det er enkelte krav til selve klagen som må være oppfylt for at den skal være gyldig.
Klagen
- må være skriftlig
- må angi de faktiske forholdene klagen bygger på
Hovedregelen er at klagefristen er fire dager etter valgdagen. For klager på valgoppgjøret løper klagefristen på fire dager fra valgoppgjøret er kunngjort.
Klagefristen er syv dager i følgende tilfeller:
- etter kunngjøring av overskriften på godkjente valglister etter valgstyrets eller fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag
- etter melding om manntallsvedtak har kommet frem til klager
- etter kunngjøring av kommunestyrets eller fylkestingets vedtak om hvorvidt valget er gyldig
En klage har kommet frem i tide når den er innlevert til kommunen der påståtte forholdet har inntruffet, eller til organet som traff det påklagede vedtaket, riksvalgstyret, departementet eller Valgdirektoratet innen fristen.
Det er ikke tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen, den må være mottatt.
Klager skal ikke avvises i førsteinstans
Klager skal ikke umiddelbart avvises. Det er riksvalgstyret som er klageorgan og det er de som kan gjøre et vedtak om avvisning.
Det betyr at selv om klagefristen er oversittet eller klagen er fremmet av en person uten klagerett, skal klagen behandles på lik linje som andre klager. I tillegg skal det sendes ved en begrunnelse til riksvalgstyret for hvorfor førsteinstans mener at klagen skal avvises.
Riksvalgstyret er klageinstans for alle klager, både ved stortingsvalg og ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Unntaket er klager på Stortingets vedtak om valgets gyldighet. For dette vedtaket er det Høyesterett som er klageinstans.
Det oppnevnes et sekretariat for riksvalgstyret som forbereder saker som behandles der. Sekretariatet kan kun instrueres av riksvalgstyret
Hvor skal klagen fremmes?
Klager skal fremmes for valgstyret i den kommunen der forholdet skjedde. Dersom det klages på et vedtak skal klagen fremmes ovenfor det organet som fattet vedtaket.
Alle forvaltningsorganer har veiledningsplikt og skal sende klagen til rett instans. Dersom klagen er sendt til feil organ, skal den straks videresendes til riktig organ. For eksempel er valgstyret rett instans dersom det klages over forskjellige forhold knyttet til stemmingen. Fylkesvalgstyret ved fylkestingsvalget og valgstyret ved kommunestyrevalget er rett instans dersom det for eksempel klages over valgoppgjøret.
Det er kort tid fra valgdagen til de nye kommunestyrene og fylkestingene blir konstituert. Det er derfor viktig at alle klager behandles fortløpende og så raskt som mulig sett hen til forsvarlig saksbehandling.
Dersom en velger har avlagt eller forsøkt å avlegge stemme utenfor sine kommune eller fylke, og klager over forhold ved gjennomføringen av forhåndsstemmingen i denne kommunen, skal kommunen velgeren er manntallsført i bli orientert.
Det skilles mellom klager som har kommet inn til og med valgdagen og klager som har kommet etter valgdagen.
Klager innkommet til og med valgdagen
Organet som har fattet vedtaket skal «uten ugrunnet opphold» prøve saken og vurdere om klagen skal gis medhold. Valgstyret skal på samme måte vurdere klager som ikke gjelder forhold knyttet til et bestemt vedtak. Dersom en kommer frem til at klager gis medhold og feilen kan rettes, blir saken avsluttet.
Dersom feilen ikke kan rettes, kan det ikke gis medhold i klagen. Saksbehandlingen i disse tilfellene blir lik som om klagen har kommet inn etter valgdagen.
Generelt gjelder det at valgmyndigheten skal rette eventuelle feil de selv oppdager, enten det er klaget eller ikke.
Klager som kommer etter valgdagen
Ved klager over forhold som ikke kan rettes eller ved klager som ikke gis medhold, må organet som har fattet vedtaket utarbeide oversendelsesbrev til riksvalgstyret. Klagen oversendes først når oversendelsesbrevet er utarbeidet, og hele klagesaken er klar for oversendelse til klageorganet.
I oversendelsesbrevet skal utredningen deles i fire bolker:
- Historikk og faktum i saken - her beskriver dere valgmyndighetenes oppfatning av historikk og faktum i saken.
- Klagerens anførsler - her kommer klagerens anførsler eller en gjengivelse av klagen.
- Valgmyndighetenes vurdering - her vurderer valgstyret eller fylkesvalgstyret faktum i saken, og klagers anførsler opp mot regelverket.
- Innstilling i klagesaken - en kort oppsummering av hvorfor valgstyret eller fylkesvalgstyret mener at klagen ikke skal tas til følge, begrunnet i regelverket.
Oversendelsesbrevet og klagen oversendes riksvalgstyret ved sekretariatet umiddelbart. Kopi sendes klager med informasjon om at klager kan komme med merknader til oversendelsesbrev. Eventuelle merknader må klager sende direkte til riksvalgstyret.
Det er ikke lenger krav om å sende fortløpende kopi av innkomne klager til Kommunal- og distriktsdepartementet. Det skal heller ikke sendes kopier fortløpende til riksvalgstyret.
For informasjon om hvordan riksvalgstyret behandler klager, se riksvalgstyrets nettsider.
Kravene i forvaltningsloven og uskrevne regler om god forvaltningsskikk gjelder ved alle forvaltningsavgjørelser. Nedenfor viser vi til saksbehandlingsregler som dere alltid må vurdere.
- Taushetsplikt - dette gjelder ikke bare under klagesaksbehandlingen, men alle personsensitive forhold man får kunnskap om i egenskap av å være valgmedarbeider. Dette gjelder både kunnskap om hva den enkelte velger har stemt, men også kunnskap om hvem som har underskrevet på et listeforslag.
- Habilitet - formålet med reglene om habilitet er å minimere muligheten for at det blir tatt utenforliggende hensyn. Formålet tilsier at det ikke kun er de relasjonene som er opplistet i bestemmelsen som får betydning, men også andre forhold som kan få betydning for tilliten med hensyn til upartiskhet.
- Fremdrift - dette er særlig aktuelt i klager på valg, der prosessen tilsier særlig rask behandling.
- Veiledning - Dette gjelder plikten til å videresende klagen til rett instans. Den gjelder også det å generelt veilede den enkelte i prosessen, gi informasjon om rettigheter og plikter i et konkret tilfelle, rette opp feil og misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler.
I tillegg til dette har valgloven egne regler for krav om retting av manntall og behandling av listeforslag.
