Presisering rundt stempel ved valg

Valgdirektoratet har mottatt flere henvendelser fra kommunene vedrørende stempler, og i forlengelsen krav til oppbevaring av stempler, behov for å kjøpe nye stempler, og behandling av innsyn. Vi ønsker derfor å gjøre noen presiseringer rundt problemstillingen.

Stempelets funksjon og hemmelighold
Stempelet skal sørge for at hver velger kun får godkjent én stemmeseddel. At stempelets utforming skal være hemmelig har ikke vært en del av vurderingene bak stempelets funksjon. Det er heller ikke mulig å ivareta hemmelighold i praksis, ettersom velgere kan forhåndsstemme allerede fra 10. august, og dermed få kjennskap til stempelets utforming flere uker før valgdagen. I tillegg kan kommunene motta forhåndsstemmer fra et hundretalls ulike kommuner, alle med ulike stempler, noe som gjør det umulig å skille et offentlig stempel fra et stempel som ser offentlig ut.

Hverken valgloven eller valgforskriften stiller nærmere krav til utformingen av stemplene som brukes ved stemmingen. Tidligere i år avklarte Kommunal- og distriktsdepartementet at et offentlig stempel er definert som "et stempel som valgmyndighetene har bestemt skal brukes ved valget". Det betyr at det er opp til hver enkelt kommune å bestemme hvordan deres stempler skal utformes.

Valglovgivningen tilsier heller ikke at det er spesielle hensyn som taler for at krav om innsyn i stemplenes utforming ikke kan gis. Åpenhet rundt valggjennomføringen peker i retning av at publikum bør få innsikt i valgmateriell og -utstyr som benyttes, så lenge dette ikke går på bekostning av sikkerheten og faren for at materiellet/utstyret kommer på avveie. Den enkelte kommune må allikevel ta selvstendig stilling til eventuelle innsynskrav, jf. offentleglova § 29. Det er videre relevant å vurdere om stempler kan sies å være saksdokument, journal, eller lignende register, jf. §§ 3 og 4. Det er uansett Valgdirektoratets oppfatning at generell åpenhet rundt valggjennomføringen skal praktiseres.

Krav om oppbevaring
Veilederen i sikkerhet (sikkerhetsveilederen) ber kommunene om å oppbevare stempler og annet valgmateriell i rød sone. Dette følger av vår generelle anbefaling at kommunene sørger for at valgmateriell ikke kommer på avveie.

Må kommunen bytte ut stempler?
Det er ikke nødvendig å bytte ut stempler på bakgrunn av at velgere kjenner til stemplenes utforming. Selve utformingen av stemplene har ikke en kontrollfunksjon – denne ivaretas gjennom gode rutiner for mottak av stemmer. Kommunene bør imidlertid sjekke at stemplene fungerer som de skal.

Gode rutiner gir korrekte resultater
Valgmedarbeiderne gjør hvert valg en stor innsats og utfører viktige arbeidsoppgaver for demokratiet. Med dette følger det også et stort ansvar for at stemmingen skjer korrekt. Alle velgere skal kun få godkjent én stemmeseddel. Kommunene må sørge for at valgmedarbeiderne som tar imot stemmer er observante på om den enkelte velger kommer til avkrysserbordet med fler enn én stemmeseddel til stempling.

Valgdirektoratet vil også legge til at det er ulovlig å stemme mer enn én gang, jf. straffeloven § 153.

Relevante tiltak
De viktigste tiltakene for å ivareta en sikker valggjennomføring er gode rutiner for stemmemottak og oppbevaring av materiell.

• Det bør være tydelige og skriftlige rutiner for viktige prosesser, som når valgmedarbeidere behandler valgmateriell, tar imot velgere i valglokalene, og når velgerne blir krysset av i manntallet, får stemplet stemmeseddelen, og legger stemmeseddelen i urnen.
• Velgere bør få informasjon om at de kun skal velge én stemmeseddel i valgavlukket. Valgmedarbeiderne bør observere om velgere har med seg flere stemmesedler til avkrysserbordet, og eventuelt vise velgere tilbake i avlukket dersom de har med flere stemmesedler.
• Kommunen kontrollerer overensstemmelsen mellom stemmesedler og kryss i manntall i flere ledd, og kan avdekke dersom det har skjedd feil i valggjennomføringen.

Valgdirektoratet har utarbeidet arbeidsbeskrivelser som kan anvendes av valgmedarbeiderne i valglokalet. Videre anbefaler vi kommunene å følge direktoratets sikkerhetsveileder.