Plassering og organisering av valglokaler

Etter ordinære regler skal et valglokale ligge geografisk i stemmekretsen, og hver stemmekrets skal ha ett valglokale. Det er valgstyret som bestemmer hvor det skal være mulig å stemme på valgtinget, jfr. valgloven § 9-3 andre ledd.

Som følge av covid-19-pandemien vil smittevernhensyn medføre andre krav til hva som kan ansees som et egnet valglokale.

For at det skal være enklere å finne egnede lokaler, åpnes det opp for at valglokalet kan ligge utenfor stemmekretsen. Ved vurderingen av om det er mer hensiktsmessig å plassere valglokalet utenfor stemmekretsen enn i stemmekretsen, må valgstyret vektlegge om det er enkelt for velgerne i stemmekretsen å komme seg til valglokalet.

Kravet i valgforskriften om god tilgjengelighet for alle velgere, gjelder også her. Se veileder for tilgjengelighet ved valg for mer informasjon.

Fristen for å gjøre endringer i antall stemmekretser var 31. mars. Valglokalene må derfor følge de stemmekretsene som ligger i matrikkelen.

Av smittevernhensyn vil det være viktig å sikre nødvendig avstand i valglokalene. En måte dette kan oppnås på er ved å spre velgerne på flere rom. Større lokaler er bedre egnet enn små med hensyn til blant annet å kunne holde avstand til andre velgere og til valgfunksjonærene. Dette vil redusere risikoen for smitteoverføring.

Valgloven inneholder ikke noen definisjon av hva et valglokale er. Det følger imidlertid av valgloven § 8-3 første ledd og § 9-3 andre ledd at stemmingen skal foregå i et egnet og tilgjengelig lokale.  Et valglokale kan bestå av flere rom som fysisk henger sammen. For stortingsvalget i 2021 er dette lovfestet i ny bestemmelse § 9-3