Regelverksendringer - ny valglov

Lovens formålsparagraf § 1-1 inneholder nå to ledd:

(1) Loven skal sikre frie, hemmelige og tillitskapende valg.

(2) Loven gjelder ved valg av representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.

Tidligere var formål og virkeområde delt i hver sin paragraf. Dette er i ny lov kombinert i én enkelt paragraf. Direkte valg er tatt ut av paragrafen. Nytt er at valgene skal være tillitskapende.

Stemmerett ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg

Stemmerettsvilkårene ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg er i all hovedsak uendret. Tap av stemmerett etter Grunnloven § 53 er opphevet, noe som er tatt høyde for i ny lov.

Bestemmelsen som stilte krav til at velgeren måtte være innført i manntallet i en kommune på valgdagen for å utøve stemmeretten, er fjernet.

Ansvar for å opprette og oppdatere manntall

Ingen praktiske endringer. Valgdirektoratet, gjennom delegert myndighet, skal sørge for at alle kommuner og fylkeskommuner får et manntall 2. januar i valgåret.

Utsendelse av valgkort er tatt ut og omtales i ny lov som informasjon til velger om stemmerett, og informasjon om velgers identitet, som har egne paragrafer.

Tilgang til folkeregisteret

Ny bestemmelse som tydeliggjør at fylkeskommunene og kommunene uten hinder av taushetsplikt kan innhente de opplysningene fra folkeregisteret som er nødvendig.

Tidligere hadde kommuner og fylkeskommuner en indirekte tilgang til folkeregisteret som følge av behovet for å avklare om personer hadde stemmerett eller ikke.

Hvilken kommune velgerne skal manntallsføres i

Velgere som har bodd mer enn 10 år i utlandet blir som før fjernet fra manntallet. At disse må søke om innføring i manntall er imidlertid fjernet fra ny lov. Nå holder det at disse personene stemmer. Foreligger det en stemme, skal disse velgerne føres inn i manntallet i den kommunen de sist var bosatt. 

Det er ellers ingen praktiske endringer på området.

Hvem som er utelukket fra valg

Språklig endring med at alle i utenrikstjenesten nå er utelukket.

Ombudsplikt

Når det gjelder ombudsplikt, er loven forenklet. Alle er pliktige til å la seg føre opp på en valgliste, med mindre de gir skriftlig melding om at de ikke ønsker dette.

Riksvalgstyret

Den nye valgloven innfører viktige endringer i riksvalgstyrets rolle ved stortingsvalg. Tidligere ble riksvalgstyret oppnevnt av Kongen, men i den nye loven oppnevnes det av Stortinget. Sammensetningen er nå tydeligere regulert, med krav om fem medlemmer, hvorav tre må være dommere, for å sikre juridisk prøving av saker og nødvendig uavhengighet. Personer som er valgt inn til Stortinget, fylkesting eller kommunestyrer, kan ikke oppnevnes til riksvalgstyret. Det samme gjelder regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere.

Riksvalgstyret har ikke lenger ansvaret for fordeling av utjevningsmandater ved stortingsvalg, men har fått en utvidet rolle som omfatter behandling av klager knyttet til valggjennomføringen.

Fylkesvalgstyret

Fylkesvalgstyret skal heretter kun gjelde for fylkestingsvalg.

Distriktsvalgstyret

Distriktsvalgstyret er formelt opprettet som et eget valgorgan og erstatter fylkesvalgstyret ved stortingsvalg. Det følger de 19 valgdistriktene og skal velges av fylkestinget.

Valgstyret

En ny bestemmelse regulerer antall og type medlemmer i valgstyret, noe som tydeliggjør dets struktur og funksjon.

Stemmestyret

Stemmestyret er ikke videreført i den nye valgloven. I stedet skal hvert valglokale, både på forhånd og valgting, ha en leder og en nestleder. Leder og nestleder er ikke et folkevalgt organ, slik stemmestyret var, men har ansvar for stemming i lokalet og den første opptellingen av stemmesedler avgitt på valgtinget.

Endringene i valgloven fra 2024 knyttet til listeforslag vektlegger tydelighet, ansvarliggjøring og forenkling av prosessene. Fristen for innlevering av listeforslag er den samme som tidligere, men kravene til informasjon og dokumentasjon er blitt mer presise. Prosedyrene for tilbakekalling av listeforslag er også klargjort, og distriktsvalgstyret skal nå behandle listeforslag ved stortingsvalg.

Krav til listeforslag

Kravene til listeforslag er videreført i den nye loven, men språket er modernisert og kravene er tydeligere formulert. Det er nå spesifisert at overskriften på listeforslaget skal være partiets registrerte navn dersom det gjelder et registrert parti. For andre grupper må overskriften utformes slik at den ikke kan forveksles med navnene på registrerte partier eller samepolitiske enheter.

Krav til underskrifter

Ordningen med forenklet regelverk og øvrige listeforslag videreføres, men kravet til antall underskrifter for partier som ikke kan benytte det forenklede regelverket er endret.

Disse listeforslagene må nå være underskrevet av minst så mange personer som tilsvarer én prosent av antall stemmeberettigede ved forrige valg i valgdistriktet (kommunen ved kommunestyrevalg).

Behandling og godkjenning av listeforslag

Det nyopprettede valgorganet, distriktsvalgstyret, overtar ansvaret for behandling og godkjenning av listeforslag ved stortingsvalg. Distriktsvalgstyret er ansvarlig for både godkjenning av listeforslag og behandling av eventuelle tilbakekallinger. De skal også rette feil i listeforslagene før godkjenning.

Hvis et listeforslag ikke oppfyller kravene når det leveres, skal det gis en frist på sju dager til å rette det opp. Tidligere kunne kommunen eller fylkeskommunen selv bestemme denne fristen.

Kommunestyret kan nå også utsette fristen for å levere listeforslag til 30. april kl. 12. Vilkåret for dette er at det er levert inn færre enn to listeforslag til den opprinnelige fristen.

Tillitsutvalgets frist for å trekke listeforslaget er utvidet. Listeforslag kan nå trekkes tilbake helt frem til det er godkjent. Tidligere var denne fristen satt til 20. april kl. 12.

Den nye valgloven samler flere bestemmelser fra den gamle loven under et felles kapittel kalt «Fellesbestemmelser for stemming innenlands». Dette omfatter regler for stemmesteder, kunngjøring om når velgerne kan stemme, valgmedarbeidere og universell utforming.

Leder og nestleder

Hvert valglokale skal ha en leder og en nestleder med ansvar for stemmingen, som regulert i § 6-2. Dette gjelder både forhåndsstemming og på valgting, men ikke for tidligstemming eller stemming på Svalbard og Jan Mayen.

Leder og nestleder i valglokalet har ansvar for å bortvise personer som ikke følger ordensreglene, og de avgjør også tilfeller det er tvil om en velger oppfyller kravene for å motta assistanse på grunn av funksjonsnedsettelse.

Leder og nestleder på valgting har også ansvar for første telling av stemmer i lokalet.

Ordensregler

Området for handlinger som kan forstyrre valget utvides til også gjelde valglokalets umiddelbare nærhet.

Universell utforming

Kravet om at alle valglokaler skal være universelt utformet er tydeliggjort med henvisning til likestillings- og diskrimineringsloven § 17. Bestemmelsen om at velgere skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp er også flyttet til dette kapitlet.

Krav til universell utforming er nærmere spesifisert i valgforskriften § 6-2.

Adgang til å gi personstemmer

Muligheten til å stryke eller endre rekkefølgen på kandidater ved stortingsvalg, er fjernet. Listene er nå lukkede og kan ikke endres av velger.

Det er ikke lenger noe krav om at kandidater som får slengerstemmer ved kommunestyrevalg må være valgbare. Det betyr at det ikke lenger er nødvendig med et nytt, manuelt valgoppgjør dersom ikke valgbare kandidater får slengere.

Kapittel 8 i gammel valglov er delt i to kapitler i den nye valgloven. Forhåndsstemming innenlands og utenlands er omtalt i hvert sitt kapittel.

Det er få praktiske endringer i reglene for når og hvor velgere kan forhåndsstemme innenlands. Den nye valgloven tydeliggjør imidlertid at velgere som møter opp før stengetid, skal få stemme, og at det er mulig å forhåndsstemme i alle kommuner.

Det er lovfestet at det skal brukes et elektronisk manntall ved forhåndsstemming.

Fengsler er eksplisitt inkludert som institusjoner der forhåndsstemmegivning skal finne sted, i henhold til § 7-2.

En ny nasjonal frist for å søke om ambulerende stemmegivning er fastsatt til kl. 12.00 torsdagen før valgdagen.

Adgangen til å stemme utenfor valglokalet er utvidet til også å gjelde forhåndsstemmingen.

Det er ingen endringer i reglene for tidligstemming, altså stemming før den ordinære perioden for forhåndsstemming.

Den nye valgloven medfører ingen praktiske endringer når det gjelder når, hvem, hvor eller hvordan velgerne kan forhåndsstemme i utlandet.

Den nye valgloven innfører flere presiseringer og mindre endringer knyttet til valgstyrets ansvar og praktiske forhold ved stemming:

Orientering om søndagsvalg: Valgstyret må informere Valgdirektoratet innen 31. mai i valgåret dersom det skal holdes valg på søndagen før valgdagen i ett eller flere valglokaler (§ 9-1 (4)). Informasjonsplikten ivaretas gjennom registrering av grunnlagsdata i EVA.

Vedtak om åpningstider: Myndigheten som kommunestyret har, til å bestemme om valglokalene skal holdes åpne lenger enn det valgstyret har bestemt, videreføres, men fristen for kommunestyrets vedtak er avviklet (§ 9-1 (5)).

Egnethet ved valglokaler: Det presiseres at valglokaler skal være egnet for stemming, og unntaksvilkåret "særlige grunner" er fjernet (§ 9-3 (4)).

Elektronisk manntall: Myndigheten til å velge om kommunen skal bruke elektronisk manntall er nå lagt til valgstyret. Det lovfestes at valgstyret senest 31. mai i valgåret skal informere Valgdirektoratet om hvilken type manntall kommunen skal bruke (§ 9-4). Dette gjøres i praksis ved registrering av grunnlagsdata i EVA.

Endringer ved stemming i valglokale: Det er gjort mindre endringer for stemming i valglokaler med både elektronisk manntall (§ 9-5) og papirmanntall (§ 9-6). Endringene har få praktiske konsekvenser, men innebærer blant annet:

Valgkort erstattet: Valgkort er nå erstattet med "informasjon om velgerens identitet".

Stemmestyret erstattet: Stemmestyret er erstattet av "stemmemottaker". De administrative rollene leder og nestleder i valglokalet på valgdagen har overtatt ansvaret og myndigheten som tidligere lå hos stemmestyret.

Omslagskonvolutt: Særskilt omslag er erstattet med "omslagskonvolutt". Stemmeseddelen skal legges i en omslagskonvolutt sammen med informasjon om velgerens identitet, og velgeren skal selv legge konvolutten i urnen. Det er altså ikke lenger et krav om å bruke en særskilt omslagskonvolutt på valgting.

Den nye valgloven introduserer en samkjøring av reglene for stemmegivninger avgitt på forhånd og på valgtinget, med tydeligere detaljer om godkjenning av stemmegivninger basert på om det er lagt direkte i urnen eller i en stemmeseddelkonvolutt:

Godkjenning av stemmegivninger

Stemmegivninger uten stemmeseddelkonvolutt: Hvis stemmeseddelen er lagt direkte i urnen uten bruk av stemmeseddelkonvolutt, gjelder bestemmelsene i § 10-1. § 10-1 er en ny generell bestemmelse om at en stemmegivning er godkjent når en stemmeseddel er lagt rett i urne og velgeren er krysset av i manntallet.

Stemmegivninger med stemmeseddelkonvolutt: Hvis stemmeseddelen er lagt i en stemmeseddelkonvolutt, reguleres godkjenningen av § 10-2. Vilkårene for godkjenning av stemmer i stemmeseddelkonvolutt er de samme for forhåndsstemmer og valgtingsstemmer.

Godkjenning av stemmesedler

Bestemmelsen om godkjenning av stemmesedler er generelt en videreføring av den gamle loven, men med noen presiseringer. En blank stemmeseddel skal godkjennes dersom den har et offentlig stempel og det fremgår hvilket valg stemmeseddelen gjelder for.

Ny bestemmelse om at stemmesedler fra andre valgdistrikter kan bare godkjennes dersom det er for et registrert politisk parti eller blank.

Opptelling

Brevstemmer skal godkjennes etter at øvrige ordinære forhåndsstemmegivninger er godkjent, jf. § 10-5 i valgforskriften)

Ny valglov lovfester at alle stemmesedler skal telles to ganger i kommunen inkludert stemmesedler lagt til side.

Begrepene "foreløpig opptelling" og "endelig opptelling" er erstattet med "første opptelling" og "andre opptelling".

Den nye loven fastslår at kandidater som står på en valgliste i valgdistriktet ikke kan delta i opptellingen. Dette innebærer at kandidater til stortings- eller fylkestingsvalg ikke kan delta i opptelling i noen av kommunene i valgdistriktet/fylket. Kandidater ved kommunestyrevalg kan ikke delta på opptelling ved dette valget.

Den nye valgloven presiserer at opptelling av stemmer skal være offentlig (§ 10-5 (4)). Det må derfor legges til rette for at de som ønsker å følge opptellingen skal få mulighet til det.

Ny lov fastsetter at forhåndsstemmene skal telles opp for det enkelte valglokale, forutsatt at lokalet har mottatt minst 60 forhåndsstemmer og en tydeliggjøring på hvordan prinsippet om hemmelig valg kan sikres dersom det ikke er kommet inn minst 60 forhåndsstemmegivninger

Første opptelling av valgtingsstemmer skal som hovedregel skje i valglokalet. Unntaket er konvoluttstemmer og stemmer fra stemmekretser der det er færre enn 100 manntallsførte.

Tellekretser utgår. Valgtingsstemmer fra stemmekretser med færre enn 100 manntallsførte skal nå telles sammen med konvoluttstemmer i kategorien “valgtingsstemmer - øvrige”. Tidligere skulle slike kretser slås sammen med en annen krets ved opptellingen.

Det er ingen endringer i de 19 valgdistriktene, men den nye valgloven lister nå opp hvilke kommuner som tilhører hvert valgdistrikt. Tidligere var dette regulert i valgforskriften.

Fordelingen av antall mandater per valgdistrikt skal nå beregnes før hvert stortingsvalg, i stedet for hvert åttende år som tidligere. Loven fastsetter også at hvert valgdistrikt skal ha minimum fire mandater.

§ 11-5 presiserer at det ikke lenger er tillatt å gjøre endringer på stemmesedlene ved stortingsvalg. Representantene velges derfor direkte i den rekkefølgen de står oppført på valglisten.

Den nye valgloven refererer ikke lenger til Grunnloven angående kravene for å få utjevningsmandater. I stedet lister § 11-7 opp kravene partier må oppfylle for å få tildelt slike mandater.

Ansvar for beregning: Ansvar for beregning av hvor mange utjevningsmandater hvert parti skal ha, er flyttet fra riksvalgstyret til Valgdirektoratet.

Kunngjøring: Valgdirektoratet har nå plikt til å kunngjøre hvordan beregningene av utjevningsmandatene er utført (§ 11-9).

Myndigheten til å kåre utjevningsmandater og utstedelse av fullmakter til alle valgte representanter er overført fra riksvalgstyret til hvert enkelt distriktsvalgstyre (§ 11-10, § 11-11 og § 11-12).

Det er få endringer i reglene for godkjenning av stortingsvalg i den nye valgloven. En viktig presisering er imidlertid at riksvalgstyrets behandling av eventuelle klager må være fullført og kjent før valget kan godkjennes.

Den nye valgloven utvider bestemmelsene om adgang til å klage betydelig. Loven tydeliggjør hva som kan klages på, hvem som har adgang til å klage, klagefrister, hvilke klageorganer som har myndighet til å behandle klager, hvilke krav som stilles til klagenes innhold, og hvordan klagene skal behandles. Disse endringene sikrer større forutsigbarhet og rettssikkerhet i klageprosessen.

Hva det kan klages på

Ny valgloven åpner opp for å klage på flere punkter inkludert departementets fordeling av stortingsmandatene på valgdistriktene, valgdirektoratets beregning av utjevningsmandater og distriktvalgstyrets kåring av representantene som får utjevningsmandater ved stortingsvalg. Ny valgloven gir også adgang til å kunne klage på Stortingets, fylkestingets eller kommunestyrets vedtak om å kjenne valget gyldig eller ugyldig (§ 16-1).

Hvem som kan klage

Ny valgloven viderefører hovedregelen om at alle med stemmerett kan klage på forhold som kan utgjøre et regelverksbrudd. Det innføres ny adgang for de som har forhåndsstemt eller forsøkt å forhåndsstemme utenfor sitt manntallsførte valgdistrikt til å klage på like vilkår som manntalsførte i valgdistriktet. Den nye valgloven gir også adgang for alle som har stilt liste, til å klage på forhold som kan utgjøre et regelverksbrudd, samt på distriktsvalgstyrets valgoppgjør.

En ny regel om klagerett på godkjenning av valget er også innført. Klageretten er begrenset til de som har stilt liste ved valget og kandidater på listen (§ 16-2 (3)). Det er tillitsutvalget som har myndighet til å klage på listens vegne og det kan kun klages dersom feilen anføres å ha rammet deres liste. Kandidater har selvstendig klagerett dersom feilen har rammet deres mandat.

Klagefrister

En ny generell hovedregel er innført hvor klagefrist er 4 dager etter valgdagen med mindre noe annet følger av § 16-6.

Klagefrist på syv dager gjelder for følgende klager:

• Klager på departementets fordeling av stortingsmandatene mellom valgdistriktene er syv dager etter at fordelingen er kunngjort.
• Klager på distriktsvalgstyrets,​ fylkesvalgstyrets eller valgstyrets vedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag. Klagefrist gjelder fra når overskriftene på de godkjente valglistene er kunngjort.
• Klage på vedtak om retting av manntallet. Fristen gjelder fra melding om manntallsvedtaket kom frem​ til klageren.​
• Klage på Stortingets, fylkestingets og kommunestyrets vedtak om hvorvidt valget er gyldig. Fristen gjelder fra at vedtaket er kunngjort.

Klager skal ikke avvises av førsteinstans. De skal i stedet sendes til riksvalgstyret sammen med en redegjørelse for hvorfor klagen bør avvises.

Krav til klager

Krav til klager er stort sett en videreføring av tidligere valgloven, men det presiseres at ny adgang til å klage på stortingets vedtak om gyldigheten av stortingsvalget skal settes frem for Høyesterett gjennom søksmål mot Stortinget, jf. tvisteloven § 9-2.

Klager skal fremmes for valgstyret i den kommunen der forholdet skjedde. Dersom det klages på et vedtak skal klagen fremmes ovenfor det organet som fattet vedtaket.

Kapittel 17 i den nye valgloven tydeliggjør prosessene for hvordan et valg kan kjennes ugyldig. Det er presisert hvilken myndighet som ligger til riksvalgstyret, kommunestyret og fylkestinget.

Det presiseres og lovfestes også hvordan manntallet og valglistene skal oppdateres ved et eventuelt omvalg, for å sikre korrekt og enhetlig gjennomføring.

Den nye valgloven gir bestemmelser om hvordan forlenget valgting, utsatt valgting eller omvalg kan besluttes i tilfelle ekstraordinære situasjoner som hindrer en vesentlig del av velgerne fra å avgi sin stemme.

Kapittel 19 er et nytt kapittel som oppdaterer § 14 i den gamle loven og forklarer hvem som har myndighet til å gjennomføre et nytt valgoppgjør. Det er det nye valgorganet, distriktsvalgstyret, som har ansvaret for å gjennomføre et nytt valgoppgjør, utstede fullmakt til, og informere den nye representanten eller vararepresentanten.

Den oppdaterte bestemmelsen, § 21-8, presiserer at det ikke er tillatt å gi ut informasjon om eller offentliggjøre valgresultater før klokken 21 på valgdagen. Dette gjelder også prognoser basert på undersøkelser gjennomført på valgdagen eller dagen før.

Dette betyr at mediene ikke lenger skal ha tilgang til valgresultatene før valglokalene stenger.

Partiloven

Den nye valgloven trer i kraft 1. mai 2024 med unntak av endringene i partiloven § 3 og § 4. Disse endringene har ikke trådt i kraft ennå, og vil ikke bli gjeldende ved valget i 2025.

Endringen i § 3 øker kravet om antall underskrifter som er nødvendige for å registrere et partinavn, fra 5 000 til 10 000 underskrifter.

Endringene i § 4 omhandler registrering av nytt partinavn og sammenslåing av partier under et nytt navn. Ved registrering av nytt partinavn, dersom partiet fikk minst 5 000 stemmer i hele landet ved forrige stortingsvalg, gjelder ikke kravet i § 3 om 10 000 underskrifter. Det samme gjelder hvis to eller flere registrerte partier slår seg sammen og søker om registrering under et nytt navn.