Har du spørsmål du ikke har funnet svar på?

En som har rollen "Valgansvarlig" i EVA har rettigheter til å tildele andre den rollen. Informasjon om hvordan man tildeler og endrer roller i EVA finner du i brukerveiledningen.

Brukerveiledning EVA - Administrere brukere

Merk! Valgdirektoratet vil anbefale at man har et restriktivt forhold til hvem man gir roller til. Rollene i EVA er delt opp for at valgmedarbeidere ikke skal ha tilgang til mer enn strengt nødvendig.

Valgdirektoratet ønsker å ha oversikt over de nøkkelpersonene i kommunene/fylkeskommunene som har blitt utpekt som administrativt ansvarlig for valget. Derfor har vi opprettet en ny rolle i EVA Admin som heter Delegert fullmakt kommune eller delegert fullmakt fylkeskommune. Ved utsending av informasjon, beredskapssituasjoner og lignende, er det personer i kommunen/ fylkeskommunen tilknyttet disse rollene som vil være Valgdirektoratets kontaktpunkter og motta informasjonen.

Rollen «Delegert fullmakt» har ingen systemfunksjonalitet i EVA. Rollen vil være synlig i EVA Admin for vedkommende som har fått rollen tildelt, men den er ikke klikkbar. Det er bare Valgdirektoratet som kan oppdatere eller gjøre endringer på denne rollen dersom kommuner/fylkeskommuner ønsker å endre hvem som skal inneha dette ansvaret. Dersom kommunen ønsker å endre eller legge til personer med rollen «Valgansvarlig kommune» eller «Valgansvarlig fylkeskommune», kan de gjøre dette selv i EVA.

Dersom endring av valgansvarlig i kommunen også innebærer at man ønsker å bytte den som har blitt utpekt som administrativt ansvarlig (rollen «Delegert myndighet»), må dette meldes inn eksplisitt via følgende rutine:

1. Ta kontakt med Valgdirektoratet via post@valg.no
2. Kommunen/fylkeskommunen vil få tilsendt svarbrev som skal påføres informasjon om ny person med delegert fullmakt og hvem som skal erstattes
3. Svarbrevet skal signeres av øverste ansvarlig i kommunen og sendes som brevpost

Bruk av logo må skje i samsvar med reglene for bruk av riksvåpen som er fastsatt i kongelig resolusjon.

Du finner informasjon om valglogoen og bruk på valg.no:

https://www.valg.no/om-valgdirektoratet/visuelle-elementer/visuell-profil/valglogo/

Valgdirektoratet har publisert en rekke bilder og illustrasjoner som fritt kan brukes.

https://www.valg.no/om-valgdirektoratet/visuelle-elementer/fotobank/bilder-og-illustrasjoner/

Merk: Noen av bildene krever at fotografen krediteres. Dette står i så fall anført i beskrivelsen av bildet.

Informasjon om påmelding vil bli sendt ut til alle valgansvarlige med delegert fullmakt i god tid i forkant.

Det er opp til kommunen å avgjøre hvor mange stemmesedler som skal bestilles per parti. Det er viktig å sørge for at det er nok stemmesedler slik at alle som ønsker å stemme på det aktuelle partiet kan gjøre det. Husk at det heller ikke skal være synlig i valgavlukkene hvilke partier som har mottatt flest stemmer underveis, og man må derfor ha nok stemmesedler til å fylle på slik at det er noenlunde like bunker i avlukkene.

Send oss gjerne en e-post ved å trykke på knappen "Jeg vil sende inn en e-post" under.

For å bytte målform på sidene i EVA, må man velge målform på linjen øverst.

Målformen du velger i grunnlagsdata, styrer hvilken målform som vil være gjeldende for materiell som blir produsert med grunnlagsdataene som grunnlag. Eksempler på dette er valgkort, stemmesedler, rapporter, m.m. 

Ja, det er valgstyret som fastsetter tid og sted for når det kan mottas forhåndsstemmer. Husk å informere velgerne godt om når og hvor de kan stemme og pass på å vektlegge velgernes interesser når dere bestemmer dette. Det er viktig at velgerne opplever at tilgjengeligheten til å forhåndsstemme er god.

Ja, det er ikke noe i valgloven som er til hinder for dette. Det er imidlertid viktig å påse at valglovens bestemmelser om at stemmegivning skal foregå i egnede omgivelser blir overholdt. I tillegg er det viktig at reglene om valgagitasjon blir overholdt. Dette er nærmere omtalt på temasiden.

Nei, det er én-til-én forhold mellom antall stemmekretser og valglokaler. Hver krets skal ha ett valglokale - ikke flere og ikke færre.

Nei, kommunen kan selv velge om de ønsker å opprette ett felles forhåndsstemmemottak for institusjoner i EVA eller et eget forhåndsstemmemottak per institusjon. Ved å registrere alle separat får dere bedre statistikk og oversikt over antall stemmegivninger per institusjon.

Dette kan du lese om på temasiden om stemmekretser.

Nei. Tellekretser benyttes kun hvis dere har én eller flere kretser med færre enn 100 manntallsførte velgere, og likevel ønsker å telle kretsvis. Kretsene med færre enn 100 manntallsførte velgere må da telles sammen med en annen krets for å sikre anonymitet. Disse to kretsene utgjør da en tellekrets.

Nei. I henhold til valgloven så skal et stemmestyre opprettes for å administrere stemmegivningen i valglokalet dersom kommunen har mer enn ett valglokale. Hvis kommunen har én stemmekrets, og dermed bare ett valglokale, er det ikke nødvendig å opprette et eget stemmestyre. Merk at møtebok uansett skal føres. Hvis dere ikke oppretter et stemmestyre, er i så fall valgstyret ansvarlig for å føre protokoll fra stemmestedet.

Send oss gjerne en e-post ved å trykke på knappen "Jeg vil sende inn en e-post" under.

Nei, listeforslag kan ikke leveres elektronisk. Dersom listeforslaget blir sendt på faks eller e-post (der signaturene på forslaget fremkommer) innen 31. mars vil dette være innenfor fristen, men det er da en nødvendig forutsetning at liste med originale underskrifter sendes i posten eller leveres med en gang. Les mer om innlevering av listeforslag på temasiden.

Hvis en frist fastsatt i valgloven faller på en slik dag skal fristen løpe ut første påfølgende hverdag. Dette er hjemlet i valgloven.

Ja. Det er ikke noe krav om å opplyse stilling eller bosted, men dersom partiet velger å ha med dette skal det påføres for samtlige kandidater på listen.

Bostedsadresse er definisjonen av bosted. Hensikten er at det skal være mulig å skille kandidater med like navn fra hverandre. Partiene står fritt til å angi hvordan bosted skal føres opp.

Personer som har stemmerett i valgdistriktet hvor gruppen eller partiet stiller liste.

Man kan bare skrive under på ett listeforslag. Hvis noen har skrevet under på flere listeforslag skal dere gi vedkommende beskjed om å melde fra innen en bestemt frist hvilket forslag vedkommende vil skrive under på.

Det er ingen definert foreldelsesfrist på underskrifter på listeforslag, men valgloven forutsetter at de som skriver under signerer på et konkret
listeforslag, der kandidatenes navn er påført og det fremkommer hvilket valg og år det gjelder. Ettersom listeforslag utarbeides i forbindelse med et forestående valg vil dermed underskriftene som regel ikke være spesielt gamle.

Nei. Registrerte partier skal bruke partiets registrerte navn i listeoverskriften. Det er ikke anledning til å bruke et annet navn, heller ikke lokalavdelingens navn eller hvilket valgdistrikt forslaget gjelder.

Dette kan dere lese mer om i punkt 1 på temasiden som tar for seg behandling av listeforslag.

Ja. I henhold til valgloven skal valgstyret legge ut listeforslagene til ettersyn etter hvert som de kommer inn. Det er opp til det enkelte valgstyre hvordan dette gjøres. Husk at underskrifter på listeforslag ikke skal offentliggjøres.

Send oss gjerne en e-post ved å trykke på knappen "Jeg vil sende inn en e-post" under.

Ja. Valghåndboken omtaler i kap. 10.1.2 nest siste avsnitt at kommunenes plikt til å kunngjøre også gjelder tidligstemmegivning.

Ja, velgere kan tidligstemme i hvilken som helst av landets kommuner.

Avskryssingsstemmeseddelen benyttes primært av velgere som stemmer utenfor eget valgdistrikt, og i tidligstemmeperioden før de ordinære sedlene med kandidatnavn er ferdige. Stemmeseddelen er også påført punktskrift, slik at den kan benyttes av synshemmede.

Dere kan registrere og prøve underveis i tidligstemmeperioden. Behold stemmene i stemmeseddelkonvolutt og bland dem med ordinære forhåndsstemmer senere. Dere kan også beholde dem i konvolutt og blande dem med sent innkomne forhåndsstemmer.

Send oss gjerne en e-post ved å trykke på knappen "Jeg vil sende inn en e-post" under.

Velgere som oppholder seg innenriks og som på grunn av sykdom eller uførhet ikke kan forhåndsstemme på vanlig måte, skal kunne forhåndsstemme der de oppholder seg. Søknaden trenger ikke å være skriftlig, men må begrunnes for eksempel med at søker er syk eller ufør. Søker behøver ikke å utdype sykdom eller legge ved legeerklæring.

Ja. Velgere skal alltid få legge stemmegivningen sin i en urne.

Ja. Det er ikke noe i lovverket som er til hinder for dette. Disse stemmene må i så fall tas i mot i konvolutt og kan ikke krysses av direkte i manntallet på forhånd. Konvoluttene må registreres sentralt i kommunen på samme måte som øvrige forhåndsstemmer avgitt av velgere som stemmer utenbys.

Her må valgstyret vurdere om de har nok informasjon til å godkjenne søknaden om innføring.

Det kommer an på hvor stemmen er avlagt. Hvis velgeren har vært innom et av kommunens forhåndsstemmesteder og stemt der, skal stemmen registreres som en ordinær forhåndsstemme. Hvis stemmen er avlagt i utlandet og sendt til dere i posten, skal den registreres som en utenriksstemme.

Jo, mest sannsynlig. Velgere som har vært bosatt i utlandet i mer enn ti år faller ut av manntallet. Velgeren har fortsatt stemmerett, men må søke om innføring i manntallet i forbindelse med hvert valg. Dette gjøres som oftest samtidig som vedkommende avgir stemme, og søknaden skal bestå av en erklæring om at vedkommende fortsatt er norsk statsborger og en underskrift. Kommunen må da undersøke i folkeregisteret at vedkommende er norsk statsborger og at han eller hun sist var registrert bosatt i kommunen. Hvis dette stemmer, må dere først føre inn vedkommende i manntallet i EVA. Deretter kan dere registrere og prøve stemmegivningen.

Be velgeren om å oppgi den siste adressen han eller hun husker. Da sendes stemmen til denne kommunen, og kommunen gjør oppslag i folkeregisteret for å finne velgerens rette kommune.

Ja. Begge disse kategoriene skal telles som forhåndsstemnmer og kan blandes.

Avskryssingsstemmeseddelen benyttes primært av velgere som stemmer utenfor eget valgdistrikt, og i tidligstemmeperioden før de ordinære sedlene med kandidatnavn er ferdige. Stemmeseddelen er også påført punktskrift, slik at den kan benyttes av synshemmede.

Når kommunens egne velgere stemmer skal det krysses av i manntallet før stemmeseddelen legges i urnen. For velgere fra andre kommuner som forhåndsstemmer skal stemmen i tillegg registreres i EVA før den legges i urnen.

Send stemmegivningen til den kommunen velgeren har oppgitt at vedkommende bor i. Denne kommunen tar så stilling til stemmegivningen. Det kan for eksempel hende at velger bor på hemmelig adresse og ikke er i manntallet av den grunn.

Ja, stemmegivninger som sendes til en annen kommune skal sendes i en egen forsendelseskonvolutt. Dette er omtalt i valgforskriften.

Det er også omtalt på temasiden om forhåndsstemmegivning.

Send oss gjerne en e-post ved å trykke på knappen "Jeg vil sende inn en e-post" under.

Ja. Antall stemmegivninger fordelt på dager kan du se i valgstyrets møtebok.

Ja, antallet som har stemt kan offentliggjøres. Resultater fra stemmegivningen må imidlertid ikke offentliggjøres før sperrefristen kl. 21 på mandag.

Det er ikke regulert i lov eller forskrift hvem som skal gjøre dette. Det er opp til kommunene å sørge for gode praktiske rutiner for å sikre en forsvarlig transport og overlevering av materiellet. Vi anbefaler at minst to personer er med på transport og overlevering.

Nei, man kan ikke ha papirmanntall som back-up. Hvis dere mister kontakt med det elektroniske manntallet skal dere ta imot stemmegivningene i beredskapskonvolutt.

Nei. Med elektronisk manntall har alle kretser tilgang til kommunens fullstendige manntall. Dere vil i stedet ha en kategori som heter "beredskapsstemmer" hvor stemmegivninger skal registreres dersom man mister kontakten med EVA i løpet av valgdagen.

Send oss gjerne en e-post ved å trykke på knappen "Jeg vil sende inn en e-post" under.

Den foreløpige opptellingen kan begynne kl. 00:00 på valgdagen (mandag).

Foreløpig opptelling av en kategori må være helt ferdig før dere kan begynne på den endelige opptellingen av samme kategori. Det vil ikke være mulig å begynne å skanne før den foreløpig opptellingen er ferdigstilt.

Nei, endelig opptelling kan ikke starte før valglokalene har stengt og alle stemmene har kommet inn.

Ja. I og med at dere teller kretsvis kan dere starte på den endelige opptellingen per krets så snart den foreløpige opptellingen er ferdig.

Ja, de samme personene kan utføre begge oppgaver.

Ja. Stikkprøve er ikke regulert i valgloven eller valgforskriften og det er dermed opp til kommunene selv å avgjøre hvordan dette skal foregå. Kommunen må huske å vurdere rollefordeling og sikkerhet når de tar denne avgjørelsen.

Ja. Valgloven legger bare begrensninger på listekandidaters mulighet til å være valgmedarbeider i valglokalene under stemmegivningen. Loven regulerer ikke hvem som kan delta i tellekrops. Den sier heller ikke at det kun er stemmestyrene som kan gjennomføre foreløpig opptelling.

Det betyr at etter valgloven skal tilsyn av endelig opptelling skje med et beslutningsdyktig valgstyre til stede. Det er dermed ikke krav om at hele valgstyret må være til stede, men det må være så mange at valgstyret er beslutningsdyktig. Dette gjelder også dersom opptellingen foregår i en annen kommune.

Ja, prøving og godkjenning av kurante forhåndsstemmegivninger kan delegeres. Forkastelser er derimot av prinsipiell betydning og kan ikke delegeres.

Ja. Opptellingen er å regne som et formelt møte og møter er i utgangspunktet åpne for alle, i henhold til kommuneloven.

Ja. Alle opptellinger er offentlige. De som er til stede må forholde seg til de ordensreglene som er fastsatt av valgstyret.

Nei. Sent innkomne er forhåndsstemmer og man kan ikke blande forhånds- og valgtingstemmer. Registrer særskiltstemmene på vanlig måte. Dersom de godkjennes kan de telles sammen med valgtingsstemmer ordinære for å sikre hemmeligholdet. Husk å forklare eventuelle avvik i opptellingskategoriene.

Nei, disse stemmene regnes som sent innkomne forhåndsstemmer, og skal først telles opp etter kl. 17 på tirsdag. Dere kan registrere dem fortløpende, og prøve dem etter at valglokalene deres stenger på mandag.

Vanlig praksis i slike tilfeller er å registrere og prøve begge stemmegivningene, godkjenne den som kom inn først og forkaste den andre.

Ja, det kan dere. I slike tilfeller kan det være greit å skrive et lite notat om hvorfor konvolutten er åpnet, med dato og signatur.

Da må stemmegivningen foreslås forkastet. Det er ikke noen person i manntallet å knytte stemmegivningen til og da kan den ikke godkjennes.

Ja, men bare dersom partiet stiller i deres valgdistrikt og stemmeseddelen gjelder et registrert parti. Eventuelle rettelser på stemmeseddelen må sees bort fra.

Ja, den kan godkjennes om det fremgår hvilket valg og år den gjelder, og hvilket parti velgeren ønsker å stemme på. Det er ikke noe krav at velgere benytter de offisielle stemmesedlene.

Nei, det er kun omslagskonvolutten som ikke skal være åpnet eller forsøkt åpnet, i henhold til valgloven.

Ja, dette er ikke noe problem så lenge dere kan identifisere velgeren.

Den skal sendes til fylkesvalgstyret sammen med resten av stemmesedlene. Fylkesvalgstyret vurderer så forkastelsen. Stemmegivningen skal ikke åpnes av dere.

Ja, men dersom valgstyret gir ut slike opplysninger før kl. 21 må mottakeren gjøres oppmerksom på sperrefristen. Den som mottar informasjon om resultater fra stemmegivningen før fristen, har et eget selvstendig ansvar for å påse at informasjonen ikke offentliggjøres før kl. 21.

Fylkeskommunen skal i forkant av valget ha sendt ut informasjon om hvordan de ønsker stemmesedlene tilsendt. Imidlertid er det slik at alle fylkeskommunene skanner, så det er ikke nødvendig å fordele på rettede og urettede.

Send oss gjerne en e-post ved å trykke på knappen "Jeg vil sende inn en e-post" under.