ORDLISTE

ORDLISTE

Fylkeskommune: Innmelding til Altinn
Sentralbordet rammet av streik

Behandling av foreslått forkastede stemmesedler

Her kan du lese mer om prøving av stemmesedler og hva som gjør at en stemmeseddel må foreslås forkastet.
1
Behandling av forkastelser

Ved behandling av forkastelser, mottar valgstyret og fylkesvalgstyret stemmesedler som er foreslått forkastet basert på vilkårene i valgloven. De foreslått forkastede stemmesedlene skal vurderes av valgstyret før de endelig forkastes eller godkjennes. Det gjøres ved å gjennomgå stemmeseddel for stemmeseddel for alle fem opptellingskategorier.

Dere skal behandle de godkjente og de forkastede stemmesedlene i EVA. Dette kan dere enten gjøre underveis, eller etter at valgstyret er ferdige med behandlingen.

Det er et viktig prinsipp at færrest mulige forhold bør føre til forkastelse. Dette prinsippet bør derfor være retningsgivende dersom det er tvil om en stemmeseddel skal godkjennes eller forkastes.

Nedenfor vil vi gå gjennom noen typiske tilfeller som skaper usikkerhet rundt vilkårene for godkjenning.

2
Offentlig stempel

Stemmeseddelen skal ha et godkjent stempel. Dersom en seddel mangler offentlig stempel skal den forkastes.

Her er det imidlertid unntak fra regelen. Når stemmesedler er avgitt i en stemmeseddelkonvolutt, anses selve stemmeseddelkonvolutten som et stempel. Disse stemmesedlene skal derfor etterstemples med en gang de tas ut av stemmeseddelkonvolutten. Hvis dere ikke stempler dem, kan det føre til feilaktige forkastelser under opptellingen. Det er derfor svært viktig at dere har gode rutiner for etterstempling av stemmesedler mottatt i stemmeseddelkonvolutt. 

Noen ganger bruker velgere en blank stemmeseddel som omslag rundt den stemmeseddelen de egentlig ønsker å bruke. Dette fører til at den egentlige stemmeseddelen blir forkastet fordi den mangler stempel. Dette gjelder også hvis flere stemmesedler har klebet seg sammen, eller hvis velgeren av andre grunner leverer flere stemmesedler. For å unngå dette er det viktig med god veiledning og informasjon i valglokalet, og at stemmemottaker påser at velger kun har tatt én seddel.

3
Hvilket valg stemmeseddelen gjelder

Det skal fremgå hvilket valg stemmeseddelen gjelder. Det er imidlertid ikke noe krav om at stemmeseddelen er utformet slik den er beskrevet i valgforskriften. Andre stemmesedler enn de valgmyndighetene har trykket opp kan også benyttes.

Normalt vil det fremgå av overskriften på stemmeseddelen eller av fargen hvilket valg den gjelder.

Det trenger nødvendigvis ikke å stå på selve stemmeseddelen hvilket valg den gjelder. Det er tilstrekkelig at det fremgår av selve stemmegivningen slik den fremstår.

For eksempel: Hvis det ligger to stemmesedler i en stemmeseddelkonvolutt og bare en av dem har påført hvilket valg den gjelder, for eksempel «Kommunestyrevalget 2023», kan man anta at den andre er til fylkestingsvalget. Dette gjelder også selv om begge stemmesedlene har samme farge. Velgerens mening i slike tilfeller fremgår av hele stemmegivningen.

Hvis stemmeseddelen har en annen farge enn det som gjelder for det aktuelle valget, men det er angitt en valgbetegnelse, for eksempel "Stortingsvalget 2021", er dette nok til at den kan godkjennes. Det samme gjelder i motsatt tilfelle, hvis fargen er rett men seddelen mangler en valgbetegnelse. Hvis både fargen er feil og valgbetegnelse mangler, er det bare teksten og/eller kandidatnavnene som kan vise hvilket valg seddelen gjelder for.

4
Hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på

Det skal fremgå hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på. Det er imidlertid ikke et vilkår for godkjenning at stemmeseddelen har utforming slik den står beskrevet i valgforskriften. Stemmeseddelen må heller ikke nødvendigvis være enslydende med den offisielle valglisten.

Hvis det er mulig for valgstyret å skjønne hva velgeren har ment å stemme på er dette tilstrekkelig til at vilkåret er oppfylt. Tilsvarende gjelder det motsatte: er det ikke mulig for valgstyret å skjønne hva velgerne har ment å stemme på, er vilkåret ikke oppfylt.

Vanligvis brukes offisielt trykte stemmesedler. Hvis ikke, er vanlige forkortelser greit, for eksempel partibetegnelser som en stor «A», en stor «H»,«SP» og lignende. Uregistrerte grupper er likestilt med de registrerte partiene når det gjelder krav om navn på stemmesedlene. Stemmesedler påført for eksempel «Frie Velgere», «Uavhengige Velgere» eller lignende, uten å ha med kandidatnavn, oppfyller dermed også vilkåret.

Stemmeseddelen må ikke ha en overskrift for å bli godkjent. Hvis en eller flere kandidatnavn fra samme liste i kretsen er skrevet opp, må stemmes regnes som avgitt til den aktuelle listen. Er det ført opp kandidater fra ulike lister vil det i motsatt fall være umulig å vite hvilken liste velger har ment å stemme på. I et slikt tilfelle kan ikke stemmen godkjennes.

I noen tilfeller kan velger ha gjort endringer som kan ha betydning for om vilkåret om det fremgår hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på er oppfylt. Det må skilles mellom lovlige endringer (for eksempel hvis velger stryker over og skriver en ny listeoverskrift) og ugyldige endringer (for eksempel et kryss (X) over seddelen). I sistnevnte tilfelle må man se bort fra endringen, og la stemmen gå urettet til vedkommende liste. Det vil si at stemmeseddelen godkjennes slik den ser ut, og at man ser bort fra det store krysset over stemmeseddelen.

Hvis to eller flere registrerte partier stiller en fellesliste, skal stemmesedler som lyder på ett
av disse partienes navn eller på felleslistens fulle navn, regnes felleslisten til gode. Det samme gjelder hvis et eller flere registrerte partier har stilt fellesliste sammen med en gruppe som ikke representerer noe registrert parti. 

Dersom det ligger flere stemmesedler i en stemmeseddelkonvolutt og alle er fra samme valgliste vil det naturlig nok være mulig å fastslå hva velgeren har stemt på. En av sedlene godkjennes. Selv om sedlene skiller seg noe ut fra hverandre i utseende, for eksempel at en er trykt og en er håndskrevet, er dette uten betydning. Hvis stemmesedlene i stemmeseddelkonvolutten derimot tilhører forskjellige valglister må alle forkastes. 

5
Partiet eller gruppen stiller i valgdistriktet

Partiet eller gruppen stemmeseddelen gjelder må stille liste i valgdistriktet. En stemmeseddel som gjelder en liste som ikke stiller i det distriktet velgeren er manntallsført i, kan ikke godkjennes.

En stemmeseddel som tilhører et annet valgdistrikt kan godkjennes, men bare dersom den gjelder et registrert parti.

Ut over dette er det ikke av betydning om seddelen er rettet, håndskrevet eller trykt. Husk at hvis velger har brukt en trykt stemmeseddel som ikke er enslydende med den offisielle seddelen og har gjort rettelser på denne, så skal dere se bort fra rettelsene. Stemmeseddelen regnes da som en ren partistemme.

Sist oppdatert: 01.11.2020
Nyhetsabonnement
Nyhetsbrev sendes ut på e-post
Ved å registrere e-postadressen, samtykker du til å motta informasjon og eventuelle spørreundersøkelser fra Valgdirektoratet på e-post.