Ved behandling av forkastelser, mottar valgstyret stemmesedler som er foreslått forkastet basert på vilkårene i valgloven. Når disse stemmesedlene avdekkes under klargjøring til opptelling, omtales de gjerne som tvilsomme stemmesedler før de får en forkastelsesgrunn. De foreslått forkastede stemmesedlene skal vurderes av valgstyret før de endelig forkastes eller godkjennes. Det gjøres ved å gå gjennom stemmeseddel for stemmeseddel. Husk at forkastelser behandles i samlekategorien for forhånd- og valgtingstemmer.
Valgstyret må ta stilling til de foreslått forkastede stemmesedlene før den første opptellingen av samlekategoriene kan begynne. Dette er fordi alle godkjente stemmesedler skal telles partifordelt to ganger.
Nedenfor går vi gjennom noen typiske tilfeller som skaper usikkerhet rundt vilkårene for godkjenning.
Stemmeseddelen skal ha et godkjent stempel. Dersom en seddel mangler stempel, skal den forkastes.
Her er det imidlertid unntak fra regelen. Når stemmesedler er avgitt i en stemmeseddelkonvolutt, regnes selve stemmeseddelkonvolutten som et stempel. Ustemplede sedler i konvolutt skal derfor stemples av dere med en gang de tas ut av stemmeseddelkonvolutten. Hvis dere ikke stempler dem, vil de bli feilaktig forkastet under opptellingen.
Det er derfor svært viktig at dere har gode rutiner for stempling av stemmesedler mottatt i stemmeseddelkonvolutt.
Noen ganger bruker velgere en blank stemmeseddel som "omslag" rundt den stemmeseddelen de egentlig ønsker å bruke. Da blir omslaget stemplet og den egentlige stemmeseddelen forkastet fordi den mangler stempel. Dette gjelder også hvis flere stemmesedler har klebet seg sammen, eller hvis velgeren av andre grunner leverer flere stemmesedler. For å unngå dette er det viktig med god veiledning og informasjon i valglokalet, og at stemmemottaker passer på at velger kun har tatt én seddel.
Det skal fremgå hvilket valg stemmeseddelen gjelder. Det er imidlertid ikke noe krav om at velgeren må benytte de offisielle stemmesedlene. Andre stemmesedler enn de valgmyndighetene har trykket opp kan også benyttes.
Normalt vil overskriften på stemmeseddelen eller fargen vise hvilket valg den gjelder.
Det trenger nødvendigvis ikke å stå på selve stemmeseddelen hvilket valg den gjelder. Det er tilstrekkelig at det fremgår av selve stemmegivningen slik den fremstår.
Hvis stemmeseddelen har en annen farge enn det som gjelder for det aktuelle valget, men det er angitt en valgbetegnelse, for eksempel "Stortingsvalget 2025", er dette nok til at den kan godkjennes. Det samme gjelder i et lignende tilfelle: hvis fargen er rett men seddelen mangler en valgbetegnelse. Hvis både fargen er feil og valgbetegnelse mangler, er det bare teksten og/eller kandidatnavnene som kan vise hvilket valg seddelen gjelder for.
Det skal fremgå hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på. Det er imidlertid ikke noe krav at stemmeseddelen er utformet slik den står beskrevet i valgforskriften. Stemmeseddelen må heller ikke nødvendigvis være enslydende med den offisielle valglisten, altså trenger den ikke å ha nøyaktig samme innhold.
Så lenge det er mulig for valgstyret å skjønne hva velgeren har ment å stemme på er dette tilstrekkelig til at vilkåret er oppfylt. Det samme gjelder i motsatt tilfelle: er det ikke mulig for valgstyret å skjønne hva velgerne har ment å stemme på, er vilkåret ikke oppfylt.
Vanligvis brukes de offisielle trykte stemmesedlene. Hvis andre sedler brukes, er vanlige partiforkortelser greit, for eksempel partibetegnelser som en stor «A», en stor «H»,«SP» og lignende. Uregistrerte grupper er likestilt med de registrerte partiene når det gjelder krav om navn på stemmesedlene. Stemmesedler påført for eksempel «Frie Velgere», «Uavhengige Velgere» eller lignende, uten å ha med kandidatnavn, oppfyller dermed også vilkåret.
Stemmeseddelen trenger ikke ha en overskrift for å bli godkjent. Hvis en eller flere kandidatnavn fra samme liste i kretsen er skrevet opp, må stemmes regnes som avgitt til den aktuelle listen. Er det ført opp kandidater fra ulike lister vil det i motsatt fall være umulig å vite hvilken liste velger har ment å stemme på. I et slikt tilfelle kan ikke stemmen godkjennes.
I noen tilfeller kan velger ha gjort endringer som kan ha betydning for om vilkåret om det fremgår hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på er oppfylt. Det må skilles mellom lovlige endringer (for eksempel hvis velger stryker over og skriver en ny listeoverskrift) og ugyldige endringer (for eksempel et kryss (X) over seddelen). I sistnevnte tilfelle må man se bort fra endringen, og la stemmen gå urettet til vedkommende liste. Det vil si at stemmeseddelen godkjennes slik den ser ut, og at man ser bort fra det store krysset over stemmeseddelen.
Hvis to eller flere registrerte partier stiller en fellesliste, skal stemmesedler som har ett av disse partienes navn eller på felleslistens fulle navn, skal stemmen gå til felleslisten. Det samme gjelder hvis et eller flere registrerte partier har stilt fellesliste sammen med en gruppe som ikke representerer noe registrert parti.
Dersom det ligger flere stemmesedler i en stemmeseddelkonvolutt og alle er fra samme valgliste vil det naturlig nok være mulig å fastslå hva velgeren har stemt på. En av sedlene godkjennes. Selv om sedlene skiller seg noe ut fra hverandre i utseende, for eksempel at en er trykt og en er håndskrevet, er dette uten betydning. Hvis stemmesedlene i stemmeseddelkonvolutten derimot tilhører forskjellige valglister må alle forkastes.
Partiet eller gruppen stemmeseddelen gjelder må stille liste i valgdistriktet. En stemmeseddel som gjelder en liste som ikke stiller i det distriktet velgeren er manntallsført i, kan ikke godkjennes.
En stemmeseddel som tilhører et annet valgdistrikt kan godkjennes, men bare dersom den gjelder et registrert parti.
Ut over dette er det ikke av betydning om seddelen er rettet, håndskrevet eller trykt.
