Hva kan det klages over?
Det kan klages på alle typer forhold som vil kunne utgjøre et brudd på bestemmelsene i Grunnloven og lov og forskrift om hvordan valg skal forberedes og gjennomføres.
Ved stortingsvalg kan det også klages på Stortingets vedtak om hvorvidt valget er gyldig. Slike klager skal settes frem for Høyesterett gjennom søksmål mot Stortinget.
Hvem kan klage?
Alle kan klage dersom klagen gjelder stemmeretten eller adgangen til å stemme.
Velgere med stemmerett kan klage på alle typer forhold så lenge klagen er knyttet til brudd på reglene om hvordan valget skal forberedes og gjennomføres i det valgdistriktet velgeren stemmer eller forsøker å stemme. Det er ikke enger et krav at velger er manntallsført i valgdistriktet klagen avgis. Alle med stemmerett kan dermed klage på grunnlag av de samme nevnte forholdene i den kommunen de stemte eller forsøkte å stemme.
Alle som stiller liste har rett til å klage. Tillitsutvalget har myndighet til å klage på vegne av listen.
Registrerte politiske partier kan klage på distriktsvalgstyrets vedtak om å godkjenne et listeforslag, hvis klagen er begrunnet med at eneretten til partinavnet er krenket.
Registrerte politiske partier kan klage på Valgdirektoratets beregning av utjevningsmandater og distriksvalgstyrets kåring av distriktsmandater. Dette gjelder imidlertid kun dersom partiet har stilt liste i alle valgdistrikter.
Tillitsutvalget til en liste har klagerett på vedtak om stortingsvalgets gyldighet, men kun på grunnlag at deres liste har fått for få mandater.
Kandidater har individuell klagerett på vedtak om stortingsvalgets gyldighet, men kun dersom kandidaten selv vil få mandatet dersom klagen gis medhold..
Formelle krav til klagen
Det er enkelte krav til selve klagen som må være oppfylt for at den skal være gyldig.
Klagen
- må være skriftlig
- må angi de faktiske forholdene klagen bygger på
Hovedregelen er at klagefristen er fire dager etter valgdagen.
I tillegg er det egne frister for noen forhold:
For klager på valgoppgjøret er klagefristen fire dager etter at protokollen med valgoppgjøret er kunngjort. Det samme gjelder klager på Valgdirektoratets beregning av utjevningsmandater ved stortingsvalg.
Klagefristen er syv dager i følgende tilfeller:
- etter kunngjøring av departementets fordeling av stortingsmandater mellom valgdistriktene
- etter kunngjøring av overskriften på godkjente valglister etter distriktsvalgstyrets vedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag
- etter meldingen om retting av manntallsvedtaket har kom fremt til klager
- etter kunngjøring av Stortingets vedtak om hvorvidt valget er gyldig
En klage har kommet frem i tide når den er innlevert til kommunen der påståtte forholdet har inntruffet, eller til organet som traff det påklagede vedtaket, riksvalgstyret, Stortinget eller departementet innen fristen.
Det er ikke tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen
Klager skal ikke avvises i førsteinstans
Klager skal ikke umiddelbart avvises. Det er riksvalgstyret som er klageorgan og som kan gjøre et vedtak om avvisning.
Selv om klagefristen er oversittet eller klagen er fremmet av en person uten klagerett, skal klagen behandles på lik linje som andre klager, men det skal i tillegg sende ved en begrunnelse for hvorfor førsteinstans mener at klagen skal avvises.
Riksvalgstyret er nå klageinstans for alle klager, både ved stortings- fylkestings- og kommunestyrevalg. Unntaket er klager på Stortingets vedtak om hvorvidt valget er gyldig. For sistnevnte vedtak er det Høyesterett som er klageinstans.
Kommunal- og distriksdepartementet oppnevner sekretariat for riksvalgstyret. Sekretariatet kan kun instrueres av riksvalgstyret, og har som rolle å forberede saker som behandles i riksvalgstyret.
Hvor skal klagen fremmes?
Klager skal fremmes for valgstyret i den kommunen der forholdet skjedde. Dersom det klages på et vedtak skal klagen fremmes ovenfor det organet som fattet vedtaket.
Klage på Stortingets godkjennelse av valget skal fremmes for Høyesterett gjennom søksmål mot Stortinget.
Alle forvaltningsorganer har veiledningsplikt og skal sende klagen til rett instans. Dersom klagen er sendt til feil organ, skal den straks videresendes til riktig organ. For eksempel er valgstyret rett instans dersom det klages over forskjellige forhold knyttet til stemmingen. Distriktsvalgstyret er rett instans dersom det for eksempel klages over valgoppgjøret.
Det er kort tid fra valgdagen til det nye Stortinget blir konstituert. Det er derfor viktig at alle klager behandles fortløpende og ikke samles opp til etter klagefristen.
Kommunal- og distriktsdepartementet ønsker at kopi av alle klager oversendes til dem umiddelbart når kommunen eller distriksvalgstyret mottar dem.
Dersom en velger har avlagt eller forsøkt å avlegge stemme utenfor sitt valgdistrikt og klager over forhold ved gjennomføringen av forhåndsstemmingen i denne kommunen, skal kommunen velgeren er manntalsført i bli orientert.
Det skilles mellom klager som har kommet inn til og med valgdagen og klager som har kommet etter valgdagen.
Klager innkommet til og med valgdagen
Organet som har fattet vedtaket skal «uten ugrunnet opphold» prøve saken og vurdere om klagen skal gis medhold. Valgstyret skal på samme måte vurdere klager som ikke gjelder forhold knyttet til et bestemt vedtak. Dersom en kommer frem til at klager gis medhold og feilen kan rettes, blir saken avsluttet.
Dersom feilen ikke kan rettes kan det ikke gis medhold i klagen. Saksbehandlingen i disse tilfellene blir lik som om klagen har kommet inn etter valgdagen.
Generelt gjelder det at valgmyndigheten skal rette eventuelle feil de selv oppdager, enten det er klaget eller ikke.
Klager som kommer etter valgdagen
Ved klager over forhold som ikke kan rettes eller ved klager som ikke gis medhold, må organet som har fattet vedtaket utarbeide oversendelsesbrev til riksvalgstyret. Behandling av slike saker haster, og kopi av klagen må umiddelbart - før utarbeidelse av oversendelsesbrev - sendes til departementet (riksvalgstyrets sekretariat).
Vi anbefaler at dere utreder saken i et oversendelsesbrev. I oversendelsesbrevet er det viktig at dere deler opp utredningen i fire bolker.
- Historikk og faktum i saken - her beskrives valgmyndighetenes oppfattelse av historikk og faktum i saken.
- Klagerens anførsler - her kommer klagerens anførsler eller en gjengivelse av klagen.
- Valgmyndighetenes vurdering - her vurderer valgstyret eller distriktsvalgstyret faktum i saken, og klagers anførsler opp mot regelverket.
- Innstilling i klagesaken - en kort oppsummering med hvorfor valgstyret eller distriktsvalgstyret mener at klagen ikke skal tas til følge, begrunnet i regelverket.
Valgordningen tilsier at behandlingen starter så raskt som mulig. Valgstyret eller distriktsvalgstyret forbereder klagesaken i form av en utredning i et oversendelsesbrev.
Oversendelsesbrevet og klagen oversendes riksvalgstyret ved departementet umiddelbart. Kopi sendes klager med informasjon om at klager kan komme med merknader til oversendelsesbrev. Eventuelle merknader må klager sende direkte til departementet.
Kravene i forvaltningsloven og uskrevne regler om god forvaltningsskikk gjelder ved alle forvaltningsavgjørelser. Nedenfor viser vi til saksbehandlingsregler som dere alltid må vurdere.
- Taushetsplikt - dette gjelder ikke bare under klagesaksbehandlingen, men alle personsensitive forhold man får kunnskap om i egenskap av å være valgmedarbeider. Dette gjelder både kunnskap om hva den enkelte velger har stemt, men også kunnskap om hvem som har underskrevet på et listeforslag.
- Habilitet - formålet med reglene om habilitet er å minimere muligheten for at det blir tatt utenforliggende hensyn. Formålet tilsier at det ikke kun er de relasjonene som er opplistet i bestemmelsen som får betydning, men også andre forhold som kan få betydning for tilliten med hensyn til upartiskhet.
- Fremdrift - dette er særlig aktuelt i klager på valg, der prosessen tilsier særlig rask behandling.
- Veiledning - Dette gjelder plikten til å videresende klagen til rett instans. Den gjelder også det å generelt veilede den enkelte i prosessen, gi informasjon om rettigheter og plikter i et konkret tilfelle, rette opp feil og misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler.
I tillegg til det som er her er nevnt har valgloven egne regler for krav om retting av manntall og behandling av listeforslag.
