Regelverksendringer

Forhåndsstemmegivning

Valgloven ble endret 12. mars 2021 til nytt § 8-4 åttende ledd.

(8) En velger som på grunn av psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse ikke kan stemme alene, kan etter eget ønske få hjelp av en stemmemottaker eller en annen person som velgeren selv peker ut. En stemmemottaker skal gjøre hjelperen oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt. En stemmemottaker avgjør om velgeren oppfyller kravene til å motta hjelp.

Tidligere var det et krav om alvorlig psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse. Dette kravet er nå fjernet.
Tidligere måtte en eventuell ekstra hjelper være med i tillegg til en stemmemottaker. Dette kravet er nå fjernet. I tillegg til både stemmemottaker og selvvalgt hjelper kan velger nå velge om stemmemottaker eller en annen person som velgeren selv peker ut skal yte hjelp. 

Stemmegivning på valgting

Valgloven ble endret 12. mars 2021 til nytt § 9-5 femte ledd.

(5) En velger som på grunn av psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse ikke kan stemme alene, kan etter eget ønske få hjelp av en stemmemottaker eller en annen person som velgeren selv peker ut. En stemmemottaker skal gjøre velgeren oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt. Hvis et stemmestyremedlem eller valgfunksjonær på valgting mener at velgeren ikke oppfyller kravene til å motta hjelp, avgjør stemmestyret om velgeren oppfyller kravene.

Endringene er like som for endringen under forhåndsstemmegivningen, se over.

I tillegg er det lagt til et krav om at stemmestyret skal avgjøre om velgeren oppfyller kravene dersom et stemmestyremedlem eller valgfunksjonær mener at velgeren ikke oppfyller kravene.

Valgloven ble endret 12. mars 2021 til ny § 3-2 første ledd bokstav c.

Det kan nå kreves fritak fra stortingsvalg ved å avgi skriftlig erklæring.

c) den som har avgitt skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stå på den aktuelle valglisten.

Valgloven ble endret 12. mars 2021 til å fjerne § 10-8 første ledd bokstav c. Bokstav d til f blir ny c til e.

Det er ikke lenger et krav om at valgkort fra forhåndsstemmegivningen skal sendes fra valgstyret til fylkesvalgstyret.

Valgforskriften ble endret 20.nov. 2020 med ny § 40a. 

Valgstyret skal påføre stempel på stemmesedler avgitt utenriks

Før endringen var det kun krav om stempel for utenriksstemmer dersom de skulle telles maskinelt. Misforståelser kan ha ført til at også stemmer som har vært lest maskinelt ikke har vært stemplet, med det resultat at de har blitt forkastet. For å forhindre misforståelser skal nå alle utenriksstemmer stemples.

Valgforskriften ble endret den 20. nov. 2020 med ny § 22a.

Utsendelse av valgkort

Bestemmelsen sier at det skal gjøres tilgjengelig elektronisk valgkort for alle som tidligere fikk tilsendt papirvalgkort og har opprettet digital postkasse. Unntak gjelder de som står reservert i register over digital kontaktinformasjon og reservasjon, eller som ikke har vært inne på sin digitale postkasse de siste 18 måneder.  

Valgforskriften § 13 (1) har blitt endret fra 5.nov. 2023 Gir adgang for partier og grupper å samle inn underskrifter for, og innsendelse av, listeforslag kan også gjøres elektronisk til det kommende valget.

Underskrifter som samles inn og lister som sendes etter valgforskriften § 13 (1) elektronisk gjøres gjennom Valgdirektoratets elektroniske løsning.

Valgforskriften § 27 (8) og (9) ble endret 20. nov. 2020 og bestemmer nå hvordan forhåndsstemmer skal sendes de siste ukene før valgdagen. 

8) Den nest siste uken av forhåndsstemmeperioden skal forhåndsstemmegivningene sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag. Ved fremsendelsen av omslagskonvoluttene skal det benyttes forsendelseskonvolutter.

(9) Den siste uken før valgdagen skal forhåndsstemmegivningene ikke sendes som brevpost. Forhåndsstemmegivninger mottatt denne uken skal sendes på en måte som sikrer at stemmegivningene kommer inn til valgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen

Valgdirektoratet har, som til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019, inngått avtale om spedisjon av forhåndsstemmer. Denne kan kommunene benytte seg av. Direktoratet kommer med nærmere informasjon om avtalen.

Valgloven § 9-3 andre ledd ble endret 17. juni. 2022.

(2)Valgstyret bestemmer selv hvor stemmegivningen skal foregå og fastsetter tiden for stemmegivningen.    Stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Det skal være ett valglokale for hver stemmekrets. Valgstyret kan opprette ekstra valglokaler for en stemmekrets hvis det er nødvendig for å sikre at velgerne får mulighet til å stemme. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes, med mindre særlige grunner foreligger. Kommunestyret kan selv, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, vedta å holde valglokalene åpne lenger enn det valgstyret har vedtatt. Slikt vedtak må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes. Stemmegivningen mandag skal ikke foregå senere enn kl. 21.

Hovedregelen er fremdeles at det skal opprettes ett valglokale i hver valgkrets. Midlertidig bestemmelse fra Stortingsvalget 2021 om at valglokalet kan ligge utenfor den geografiske stemmekretsen dersom dette lokalet er bedre egnet, videreføres. Midlertidig bestemmelse fra Stortingsvalget 2021 om adgangen til å ekstra valglokale videreføres. Muligheten til å opprette ekstra valglokaler skal kun benyttes i situasjoner der det oppstår forhold som gjør det nødvendig for at å sikre at velgerne får stemt. Bestemmelsen fastslår dessuten at det er valgstyret selv som har myndigheten til å treffe vedtak om hvor og når stemmegivingen foregår. 

Ny bestemmelse av 17. juni. 2022 i valgloven § 9-5 b om stemmegivingen i ekstra valglokalet opprettet etter § 9-3 andre ledd.

(1) Dersom kommunen bruker papirmanntall, skal stemmemottakere i ekstra valglokaler ikke sette kryss ved velgerens navn i manntallet. Stemmemottakeren skal stemple stemmeseddelen, og velgeren skal selv legge den i en stemmeseddelkonvolutt og lime konvolutten igjen. Deretter skal stemmemottakeren legge stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt, lime omslagskonvolutten igjen og påføre den velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato. Velgeren skal selv legge omslagskonvolutten i en urne.

(2) Dersom kommunen bruker en ordning med elektronisk avkryssing i manntallet, og stemmemottakeren ikke kan sette kryss ved velgerens navn i manntallet på grunn av strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot manntallet, skal stemmeseddelen ikke legges i urnen, men behandles som en beredskapsstemme etter § 9-5 a fjerde ledd.

Valgloven § 10-4  andre ledd andre pkt. ble endret 17. juni. 2022 med et forbud mot særskilt opptelling av stemmesedler avgitt i ekstra valglokaler opprettet etter § 9-3 andre ledd. 

Dette innebærer at stemmesedler som er avgitt i ekstra valglokale, enten må telles opp hos stemmestyret i det ordinære valglokalet for stemmekretsen sammen med de andre stemmesedlene fra stemmekretsen, eller telles opp kretsvis eller samlet hos valgstyret. 

Valgloven § 10-5 første ledd ledd tredje pkt. ble endret 17. juni. 2022 med adgang til å starte opptellingen av forhåndsstemmer dagen før valgdagen. 

1) Foreløpig opptelling av stemmesedler avgitt på forhånd skal starte senest fire timer før stemmegivningen er avsluttet ved samtlige valglokaler i kommunen, dersom dette kan skje uten å stride mot prinsippet om hemmelig valg. I motsatt fall skal den starte så snart samtlige forhåndsstemmegivninger er godkjent. Opptellingen kan tidligst starte dagen før valgdagen

Bestemmelsen innebærer en endring ved at foreløpig opptelling av forhåndsstemmer nå kan starte en dag tidligere. Opptellingen kan bare starte dagen før valgdagen dersom det kan gjøres uten å stride mot prinsippet om hemmelig valg.

Bestemmelsene i valgloven og valgforskriften om gjennomføringen av valg bør ved gjennomføringen av valget i 2023 gjelde som om delingene av kommunen er gjennomført. Departementet foreslår en generell bestemmelse i forskriftene som presiserer at bestemmelsene for gjennomføringen av valget i 2023 gjelder de nye kommunene, ikke de tidligere enhetene. Forskriften får virkning for kommunen Ålesund som blir delt til kommunene Ålesund og Haram med virkning fra 1. januar 2024.

Bestemmelsene i valgloven og valgforskriften om gjennomføringen av valg bør ved gjennomføringen av valget i 2023 gjelde som om delingene av fylkene er gjennomført. Departementet foreslår en generell bestemmelse i forskriftene som presiserer at bestemmelsene for gjennomføringen av valget i 2023 gjelder de nye fylkene, ikke de tidligere enhetene. Forskriften får virkning for de nåværende fylkene Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, Viken som blir delt med virkning fra 1. januar 2024.