Valgoppgjør og kontroll av oppgjøret ved fylkestingsvalg

Valgoppgjøret gjør dere i EVA. Når alle kategorier av opptellinger er lagt inn og godkjent, åpnes muligheten til å foreta valgoppgjør.

Dette er nærmere beskrevet i brukerveiledningen.

Utgangspunktet for kontrollen av valgoppgjøret er den beregningen som er gjort i EVA. Resultatet av denne beregningen finner du i EVA under "Valgoppgjør".

EVA beregner kvotientene på grunnlag av St. Lagüe-metoden med 1,4 som første delingstall. Når du kontrollerer valgoppgjøret bør du derfor beregne disse kvotientene selv og sammenligne dem med resultatene i EVA.

Vi anbefaler at dere beregner så mange kvotienter at dere får kontrollert alle de tildelte mandatene.

Hvert partis stemmetall deles på 1,4 - 3 - 5 - 7 og så videre. Stemmetallene skal divideres så mange ganger som det er nødvendig for å finne antall mandater hver liste skal ha.

Etter dette står hvert parti eller liste igjen med et antall kvotienter. Det første mandatet gis til det partiet eller den listen som har den største kvotienten. Det andre mandatet gis til partiet eller listen med den nest største kvotienten. Slik fortsetter man til alle plassene i fylkestinget er fordelt.

Kontrollen består i å sjekke at kvotientene i EVA er identiske med dem dere har beregnet manuelt.

Regneeksempel:

I tabellen nedenfor er det beregnet kvotienter for tre partier.

I dette tilfellet skal det velges sju representanter. Det første mandatet går til partiet med høyest kvotient, altså parti A. Neste mandat går til partiet med nest høyest kvotient; parti B. Det tredje mandatet går til parti A igjen, ettersom de har den tredje høyeste kvotienten, og så videre helt til alle sju er fordelt.

Ved fylkestingsvalg kan velgerne gi en eller flere kandidater på listen personstemmer.

I valgloven er det imidlertid fastsatt en sperregrense på 8 prosent i forbindelse med kåringen av representanter. Denne sperregrensen innebærer at dersom en av kandidatene på listen har fått personstemmer på minst 8 prosent av de godkjente stemmesedlene så skal denne kandidaten kåres først. Hvis flere kandidater kommer over sperregrensen er det antallet personstemmer som avgjør.

De øvrige kandidatene kåres etter rekkefølgen de er oppført i på listen.

Eksempel:

Parti A har fått 10000 stemmer. Sperregrensen for personstemmer for dette partiet blir da på 8 prosent av 10000 = 800

Det betyr at kandidater fra parti A må få minst 800 personstemmer for at stemmene skal få betydning.

Partiet hadde følgende kandidater i denne rekkefølgen på stemmeseddelen:

1. AA - (700 personstemmer)
2. BB - (400 personstemmer)
3. CC - (850 personstemmer)
4. DD - (750 personstemmer)
5. EE - (900 personstemmer)

Det er kun for kandidatene CC og EE at personstemmene får betydning, siden det kun er disse to som er over sperregrensen på 800. Disse skal kåres først, og den med flest personstemmer går foran. De øvrige kåres etter opprinnelig rekkefølge.

Den nye rekkefølgen blir:

1. EE
2. CC
3. AA
4. BB
5. DD

Kandidater som ikke er valgbare skal settes ut av betraktning ved valgoppgjøret. Det innebærer at dersom en ikke valgbar kandidat i utgangspunktet er tildelt et mandat, så skal mandatet tildeles den neste kandidaten på listen.

Dette skal gjøres for eksempel ved dødsfall eller dersom kandidater ikke er valgbare av andre grunner. Ved fylkestingsvalg gjelder dette

• personer som ikke er registrert som bosatt i noen av kommunene i fylket
• personer som innehar en stilling som utelukker dem fra valg

Les mer om dette på temasiden om krav til listeforslag ved fylkestingsvalg