Valgoppgjør og kontroll av oppgjøret ved kommunestyrevalg

Valgoppgjøret gjør dere i EVA. Når alle kategorier av opptellinger er lagt inn og godkjent, åpnes muligheten til å foreta valgoppgjør.

Dette er nærmere beskrevet i brukerveiledningen.

Utgangspunktet for kontrollen av valgoppgjøret er den beregningen som er gjort i EVA. Resultatet av denne beregningen finner du i EVA under "Valgoppgjør".

EVA beregner kvotientene på grunnlag av St. Lagües metode med 1,4 som første delingstall. Når du kontrollerer valgoppgjøret bør du derfor beregne disse kvotientene selv og sammenligne dem med resultatene i EVA.

Vi anbefaler at dere beregner så mange kvotienter at dere får kontrollert alle de tildelte mandatene.

Når dere skal beregne kvotientene tar dere utgangspunkt i partienes listestemmetall i kommunen.

Antall listestemmer får du ved å multiplisere antall stemmesedler partiet har fått med antall representanter som skal velges til kommunestyret.

Eksempel: Hvis et parti har fått 1000 stemmer i en kommune med 21 representanter, er partiets antall listestemmer 1000 x 21 = 21 000

Antall listestemmer skal til slutt justeres ved å legge til antall tilganger og trekke fra antall avganger. Tilganger er antall slengere som partiet har fått fra andre partiers velgere. Avganger er antall slengere som partiets velgere har gitt til andre partier.

Listestemmetallene deles på 1,4 - 3 - 5 - 7 og så videre. Stemmetallene skal divideres så mange ganger som det er nødvendig for å finne antall mandater hver liste skal ha.

Etter dette står hvert parti eller liste igjen med et antall kvotienter. Det første mandatet gis til det partiet eller den listen som har den største kvotienten. Det andre mandatet gis til partiet eller listen med den nest største kvotienten. Slik fortsetter man til alle plassene i kommunestyret er fordelt.

Kontrollen består i å sjekke at kvotientene i møteboken er identiske med dem dere har beregnet manuelt.

Regneeksempel:

I tabellen nedenfor er det beregnet kvotienter for tre partier.

I dette tilfellet skal det velges sju representanter. Det første mandatet går til partiet med høyest kvotient, altså parti A. Neste mandat går til partiet med nest høyest kvotient; parti B. Det tredje mandatet går til parti A igjen, ettersom de har den tredje høyeste kvotienten, og så videre helt til alle sju er fordelt.

Ved kommunestyrevalg er det kandidatene med flest personstemmer som er valgt. Personstemmene beregnes på grunnlag av to faktorer:

1. Stemmetillegg fra partiet: Kandidater som er ført opp med uthevet skrift skal ha et stemmetillegg på 25 prosent av det antallet stemmer partiet har fått.
2. Personstemmer fra velgerne: Slike stemmer kan gis på to måter - som personstemmer til kandidater til det partiet man stemmer på (kryss ved navnet på stemmeseddelen) eller som personstemmer til kandidater på andre lister (slengere).

De kandidatene som får flest personstemmer når man legger sammen de to punktene er valgt.

Det betyr at plasseringen kandidatene har på listen kun får betydning dersom to kandidater har likt antall personstemmer. Da går den høyest rangerte kandidaten foran.

Regneeksempel:

1. Kandidat AA har stemmetillegg og har mottatt 50 personstemmer fra partiets egne velgere, i tillegg til 30 slengerstemmer. Partiet han eller hun representerer fikk totalt 2000 stemmer.

• Fra punkt 1 over skal AA ha et stemmetillegg som tilsvarer 25 prosent av partiets stemmer = 500
• I tillegg skal vedkommende ha i alt 50 + 30 personstemmer fra punkt 2 = 80

Kandidat AA har dermed et personstemmetall på 580 ved kandidatkåringen.

2. Kandidat BB fra samme parti har ikke stemmetillegg, men er svært populær. Vedkommende fikk 350 personstemmer og 200 slengere.

• Punkt 1 gir 0 i stemmetillegg
• Punkt 2 gir 350 + 200 personstemmer = 550

550 personstemmer er imidlertid ikke tilstrekkelig til å gå forbi kandidat AA, som rangeres foran.

Kandidater som ikke er valgbare skal sees bort fra ved valgoppgjøret. Det betyr at dersom en kandidat som ikke er valgbar i utgangspunktet er tildelt et mandat, så skal mandatet i stedet tildeles den neste kandidaten på listen.

Dette skal gjøres for eksempel ved dødsfall eller dersom kandidater ikke er valgbare av andre grunner. Ved kommunestyrevalg gjelder dette

• personer som ikke er registrert som bosatt i kommunen
• personer som innehar en stilling som utelukker dem fra valg

Les mer om dette på temasiden om krav til listeforslag ved kommunestyrevalg

Tidligere måtte det foretas et nytt manuelt valgoppgjør i de tilfellene der ikke valgbare kandidater hadde fått slengerstemmer. I den nye valgloven er ikke dette lenger noe krav. Det holder å se bort fra disse kandidatene når representantene kåres.