ORDLISTE

ORDLISTE

Valgmedarbeiderportalen er under oppdatering

Valgoppgjør og kontroll av oppgjøret ved stortingsvalg

Her kan du lese om hvordan dere foretar valgoppgjør og hvordan dere går fram for å kontrollere at valgoppgjøret er riktig.
1
Foreta valgoppgjør

Valgoppgjøret gjøres i EVA. Når dere har lagt inn og godkjent alle kategorier av opptellinger, åpnes muligheten til å foreta valgoppgjør.

Dette er nærmere beskrevet i brukerveiledningen.

2
Finn mandatfordelingen i EVA

Utgangspunktet for kontrollen av valgoppgjøret er den beregningen som er gjort i EVA. Resultatet av denne beregningen finner du i EVA under "Valgoppgjør".

3
Ulike typer mandater

Ved stortingsvalg fordeles de valgte kandidatene på henholdsvis distriktsmandater og utjevningsmandater. Det er distriktsmandatene distriktsvalgstyret skal kontrollere. Utjevningsmandatene fordeles av Valgdirektoratet og kontrolleres av oss.

4
Beregn kvotienter på nytt

EVA beregner kvotientene på grunnlag av St. Lagües metode med 1,4 som første delingstall. Når dere kontrollerer valgoppgjøret bør dere derfor beregne disse kvotientene selv og sammenligne dem med resultatene i EVA.

Vi anbefaler at dere beregner så mange kvotienter at dere får kontrollert alle de tildelte mandatene.

5
Utregning

Når dere skal beregne kvotientene tar dere utgangspunkt i partienes stemmetall i valgdistriktet.

Stemmetallene deles på 1,4 - 3 - 5 - 7 og så videre. Stemmetallene skal divideres så mange ganger som det er nødvendig for å finne antall mandater hver liste skal ha.

Etter dette står hvert parti eller liste igjen med et antall kvotienter. Det første mandatet gis til det partiet eller den listen som har den største kvotienten. Det andre mandatet gis til partiet eller listen med den nest største kvotienten. Slik fortsetter man til alle distriktsmandatene er fordelt.

Kontrollen består i å sjekke at kvotientene dere finner i EVA er identiske med dem dere beregner manuelt.

6
Regneeksempel

I tabellen nedenfor er det beregnet kvotienter for tre partier.

I dette tilfellet skal det velges fire mandater. Det første mandatet går til partiet med størst kvotient, altså parti A. Neste mandat går til partiet med nest størst kvotient; parti B. Det tredje mandatet går til parti A igjen, ettersom de har den tredje største kvotienten, mens det fjerde og siste mandatet går til parti C.

  Stemmetall 1,4 3 5 7
Parti A 1 000 714,286 333,333 200,000 142,857
Parti B 900 642,857 300,000 180,000 128,571
Parti C 450 321,429 150,000 90,000 64,286

 

 

7
Ikke valgbare kandidater

Kandidater som ikke er valgbare skal sees bort fra ved valgoppgjøret. Det betyr at dersom en ikke valgbar kandidat i utgangspunktet er tildelt et mandat, så skal mandatet tildeles den neste kandidaten på listen.

Dette skal gjøres for eksempel ved dødsfall eller dersom kandidater ikke er valgbare av andre grunner. Ved stortingsvalg gjelder dette

  • ikke-norske statsborgere
  • personer som innehar en stilling som utelukker dem fra valg

Les mer om dette på temasiden om krav til listeforslag ved stortingsvalg

Sist oppdatert: 26.08.2024
Nyhetsabonnement
Nyhetsbrev sendes ut på e-post
Ved å registrere e-postadressen, samtykker du til å motta informasjon og eventuelle spørreundersøkelser fra Valgdirektoratet på e-post.