ORDLISTE

ORDLISTE

Valgmedarbeiderportalen er ikke oppdatert i tråd med ny valglov

Valgoppgjør og kontroll av oppgjøret ved stortingsvalg

Her kan du lese om å foreta valgoppgjør og hvordan dere går fram for å kontrollere at valgoppgjøret er riktig.
1
Foreta valgoppgjør

Valgoppgjøret gjøres i EVA. Når alle kategorier av opptellinger er lagt inn og godkjent, åpnes muligheten til å foreta valgoppgjør.

Dette er nærmere beskrevet i brukerveiledningen.

2
Finn mandatfordelingen i EVA

Utgangspunktet for kontrollen av valgoppgjøret er den beregningen som er gjort i EVA. Resultatet av denne beregningen finner du i EVA under "Valgoppgjør".

3
Ulike typer mandater

Ved stortingsvalg fordeles de valgte kandidatene på henholdsvis distriktsmandater og utjevningsmandater. Det er distriktsmandatene fylkesvalgstyret skal kontrollere. Utjevningsmandatene fordeles av riksvalgstyret og kontrolleres av dem.

4
Beregn kvotienter på nytt

EVA beregner kvotientene på grunnlag av St. Lagües metode med 1,4 som første delingstall. Når du kontrollerer valgoppgjøret bør du derfor beregne disse kvotientene selv og sammenligne dem med resultatene i EVA.

Vi anbefaler at dere beregner så mange kvotienter at dere får kontrollert alle de tildelte mandatene.

5
Utregning

Når dere skal beregne kvotientene tar dere utgangspunkt i partienes stemmetall i valgdistriktet.

Stemmetallene deles på 1,4 - 3 - 5 - 7 og så videre. Stemmetallene skal divideres så mange ganger som det er nødvendig for å finne antall mandater hver liste skal ha.

Etter dette står hvert parti eller liste igjen med et antall kvotienter. Det første mandatet gis til det partiet eller den listen som har den største kvotienten. Det andre mandatet gis til partiet eller listen med den nest høyeste kvotienten. Slik fortsetter man til alle distriktsmandatene er fordelt.

Kontrollen består i å sjekke at kvotientene i EVA er identiske med dem dere har beregnet manuelt.

6
Regneeksempel

I tabellen nedenfor er det beregnet kvotienter for tre partier.

I dette tilfellet skal det velges fire mandater. Det første mandatet går til partiet med høyest kvotient, altså parti A. Neste mandat går til partiet med nest høyest kvotient; parti B. Det tredje mandatet går til parti A igjen, ettersom de har den tredje høyeste kvotienten, mens det fjerde og siste mandatet går til parti C.

  Stemmetall 1,4 3 5 7
Parti A 1 000 714,286 333,333 200,000 142,857
Parti B 900 642,857 300,000 180,000 128,571
Parti C 450 321,429 150,000 90,000 64,286

 

 

7
Ikke valgbare kandidater

Kandidater som ikke er valgbare skal settes ut av betraktning ved valgoppgjøret. Det innebærer at dersom en ikke valgbar kandidat i utgangspunktet er tildelt et mandat, så skal mandatet tildeles den neste kandidaten på listen.

Dette skal gjøres for eksempel ved dødsfall eller dersom kandidater ikke er valgbare av andre grunner. Ved stortingsvalg gjelder dette

  • ikke-norske statsborgere
  • personer som innehar en stilling som utelukker dem fra valg

Les mer om dette på temasiden om krav til listeforslag ved stortingsvalg

Sist oppdatert: 01.11.2020
Nyhetsabonnement
Nyhetsbrev sendes ut på e-post
Ved å registrere e-postadressen, samtykker du til å motta informasjon og eventuelle spørreundersøkelser fra Valgdirektoratet på e-post.