Behandling av listeforslag ved stortingsvalg

Når listeforslagene kommer inn, må distriktsvalgstyret gå gjennom dem og undersøke om de oppfyller alle kravene i regelverket.

Hvis forslaget ikke oppfyller kravene ved innlevering, skal dere gi listeforslagets tillitsvalgte en frist på sju dager til å rette det opp.

Hvem er de tillitsvalgte?

For registrerte partier som kun trenger underskrift av to styremedlemmer på sine listeforslag, er det de to som signerer som er de tillitsvalgte.

For øvrige listeforslag regnes de to øverste underskriverne som tillitsvalgte.

'Hva kan endres etter innleveringsfristen?

Etter at innleveringsfristen er utløpt kan det kun gjøres endringer som er nødvendige for at listeforslaget skal oppfylle kravene i valgloven. Dette kan for eksempel være

• å legge til flere kandidater dersom det er angitt for få, eller
• samle inn flere underskrifter dersom det er for få, eller noen ikke godkjennes.

Å endre rekkefølgen på kandidatene er for eksempel ikke en endring som er tillatt.

Hvis en kandidat strykes fra listeforslaget kan vedkommende enten erstattes med en ny kandidat på samme plass, eller ved at de øvrige kandidatene rykker opp, og en ny kandidat settes inn nederst på listeforslaget.

Flere listeforslag fra samme parti

Dersom dere mottar konkurrerende listeforslag fra samme registrerte parti må dere finne ut hvem som har rett til å representere partiet i valgdistriktet. Det gjør dere ved å kontakte partiets utøvende organ.

Det er opplysningene som er registrert i Partiregisteret 31. mars i valgåret som avgjør hvem som er partiets utøvende organ.

Distriktsvalgstyret skal gi beskjed til alle kandidater om at de er satt opp på et listeforslag, og at de har rett til å bli fritatt. De må i så fall gi skriftlig beskjed om dette til dere innen en frist dere setter.

Hvis en kandidat er ført opp på flere listeforslag i distriktet må vedkommende også velge hvilket forslag hen vil stå på innen en frist dere setter.

Hvis kandidaten ikke gir beskjed innen denne fristen, skal vedkommende settes opp på det listeforslaget som ble innlevert først.

Dere skal også gi beskjed til personer som har skrevet under på flere listeforslag og be dem velge hvilket forslag de vil stå på. Samme regel gjelder her dersom dere ikke får beskjed innen fristen: Vedkommende står på det forslaget som ble levert først.

Listeforslag skal være godkjent eller forkastet innen 1. juni i valgåret.

Når dere har gjennomgått alle listeforslagene, må dere forberede sak ti distriktsvalgstyret. Distriktsvalgstyret gjennomgår så listeforslagene og avgjør om de skal godkjennes eller forkastes.

Så snart distriktsvalgstyret har fattet vedtak om listeforslagene, skal dere informere forslagsstillerne om utfallet.

Når forslagsstillerne får beskjed, skal de også bli informert om muligheten til å klage på vedtaket.

Når listeforslagene er godkjent, skal dere legge valglistene ut til offentlig ettersyn.

Dere skal kunngjøre overskriftene på valglistene – det vil si navnene på partiene – og opplyse om hvor de fullstendige listene er lagt ut.

Tillitsutvalget kan klage på behandlingen av listeforslag. Hvis det kommer inn klager må dere behandle dem.

Fristen for å klage på behandlingen av listeforslag er sju dager etter at overskriftene er kunngjort (se punkt 5 over).

Hvis distriktsvalgstyret er enig i klagen, skal vedtaket omgjøres. Hvis vedtaket ikke omgjøres, skal dere oversende klagen til riksvalgstyret, som er klageorgan for alle valg. Når dere sender over klagen, skal dere også redegjøre for distriktsvalgstyrets syn på saken.

Les mer om klagebehandling i temaartikkelen som handler om dette