Krav til listeforslag ved stortingsvalg

I valgloven er det flere krav til listeforslag. Alle kravene må være oppfylt før fylkesvalgstyret kan godkjenne forslaget.

Listeforslaget:

• skal angi hvilket valg det gjelder. Dette omfatter både type valg og hvilket år det er snakk om. For 2021 er det da "Stortingsvalget 2021" som skal føres opp.
• må ha en overskrift som viser hvilket parti eller gruppe forslaget gjelder. Hvis listeforslaget gjelder et registrert parti må navnet på forslaget være identisk med det registrerte navnet.
• må angi hvilke kandidater som stiller til valg. Dette er nærmere omtalt i punkt 3.
• må være underskrevet av et visst antall personer. Dette er omtalt i punkt 4.
• må inneholde navn på en tillitsvalgt og en vara blant dem som har skrevet under på listeforslaget. Disse skal ha myndighet til å forhandle med valgstyret om eventuelle endringer.
• må ha med de vedleggene som valgloven krever. Dette er omtalt i punkt 5.

Hvis listeforslaget gjelder et registrert parti er det viktig å avklare at den som har levert forslaget har rett til å opptre på vegne av partiet.

Det er opplysningene som er registrert i Partiregisteret 31. mars i valgåret som avgjør hvem som har rett til å representere et politisk parti.

Hvis det er uklart hvem som har rett til å representere et registrert politisk parti på lokalt nivå, skal dere avklare dette spørsmålet ved å kontakte partiets utøvende organ.

Antall kandidater

Ved stortingsvalg skal listeforslaget inneholde minst like mange navn som det skal velges kandidater fra valgdistriktet. I tillegg kan listeforslaget inneholde inntil seks andre navn.

Eksempel: Fra Nordland valgdistrikt skal det velges i alt ni kandidater. Et listeforslag i Nordland må da inneholde minst ni navn. Det maksimale antallet kandidater på et listeforslag i Nordland er 15.

Er kandidatene valgbare?

I henhold til valgloven er man valgbar til Stortinget dersom man har stemmerett og ikke er utelukket eller fritatt.

Ved stortingsvalg er det noen grupper som er utelukket fra å kunne velges. Dette gjelder ansatte i departementene, dommere i Høyesterett og ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet.

Ved stortingsvalg trenger ikke kandidatene å være bosatt i det valgdistriktet listen gjelder for. Det er også mulig å stille på liste i flere valgdistrikter. Det er imidlertid ikke mulig å stå på flere lister i samme valgdistrikt.

Kandidater som ikke er valgbare

Hvis en kandidat ikke er norsk statsborger på det tidspunktet listeforslaget leveres, må forslagsstiller dokumentere overfor fylkesvalgstyret at kandidaten likevel vil være valgbar ved valget. Det må da legges ved en erklæring fra kandidaten om at han eller hun vil være norsk statsborger på valgdagen.

Det samme gjelder kandidater som innehar en stilling som gjør at de er utelukket fra valg. Det må da legges ved en erklæring om at de vil ha fratrådt stillingen på valgdagen, jf. lignende ordning ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg.

Fritaksgrunner

Valgloven fastsetter hvem som kreve fritak fra valg til Stortinget. Det gjelder

• person som er bosatt i et annet valgdistrikt enn det listeforslaget gjelder
• person som har møtt som representant på alle Storting etter forrige valg
• person som har avgitt skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stå på den aktuelle valglisten

Det tredje punktet er nytt i 2021 og er samme regel som ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. 

Kandidatenes navn

I henhold til valgloven skal listeforslaget inneholde kandidatenes fornavn, etternavn og fødselsår.

I tillegg kan forslagsstiller velge om de også ønsker å ha med kandidatenes stilling eller bosted. Hvis kandidatene på listeforslaget kan forveksles skal stilling og/eller bostedsadresse oppgis. Det skal være lik informasjon for alle kandidater, så hvis stilling og bosted er oppført for for noen kandidater må det også gjøres for de øvrige kandidatene på listeforslaget.

Det er et krav at det er kandidatenes riktige etternavn som brukes på listeforslaget. Dersom en kandidat er kjent under et annet navn kan dette navnet eventuelt påføres i parentes. Dette kravet gjelder ikke fornavn, så dersom en kandidat er alminnelig kjent under et tilnavn, kan dette brukes i stedet for fornavnet.

Antall underskrifter

Hvis listeforslaget gjelder et registrert parti som hadde en viss oppslutning ved forrige stortingsvalg, holder det at det er underskrevet av to styremedlemmer i lokalavdelingen med ansvar for valgdistriktet. Dette gjelder de partiene som enten har fått minst 500 stemmer i ett valgdistrikt, eller minst 5 000 stemmer på landsbasis ved forrige stortingsvalg.

Her finner du en oversikt over partiene dette gjelder

Hvis partiet har blitt registrert i Partiregisteret etter forrige stortingsvalg er det også tilstrekkelig med underskrift av to styremedlemmer. Kravet til innsamling av underskrifter er da oppfylt gjennom kriteriene for å bli registrert.

For andre grupper som stiller listeforslag må forslaget være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i valgdistriktet. Dette gjelder også for registrerte partier som stiller liste sammen med en uregistrert gruppe.

Hvis et parti ikke har en lokalavdeling, må partiet samle underskrifter etter de reglene som gjelder for uregistrerte grupper.

Er underskriftene gyldige?

Personer som skriver under på et listeforslag må ha stemmerett ved det aktuelle valget, i det valgdistriktet listeforslaget gjelder for.

Det er ikke anledning til å skrive under på flere listeforslag ved samme valg. Hvis en person har skrevet under på flere forslag må vedkommende velge hvilken liste han eller hun ønsker å skrive under for.

Underskriftene på listeforslagene kan være elektroniske. Elektroniske underskrifter må være samlet inn gjennom Valgdirekoratets løsning for dette.

Husk at underskrifter på listeforslag er underlagt taushetsplikt og ikke skal offentliggjøres.

I henhold til valgloven skal listeforslag til stortingsvalg ha med to vedlegg:

• oversikt over kandidatenes fødselsdato
• oversikt over fødselsdato og bostedsadresse til dem som har skrevet under på listeforslaget