Valgloven stiller flere krav til listeforslagene. Alle kravene må være oppfylt før distriktsvalgstyret kan godkjenne forslaget.
Listeforslaget
- må inneholde opplysninger om hvilket valg det gjelder. Dette omfatter både type valg og år. For 2025 er det “Stortingsvalget 2025” som skal føres opp.
- må ha en overskrift som viser hvilket parti eller gruppe forslaget gjelder. Hvis forslaget gjelder et registrert politisk parti, skal overskriften være partiets registrerte navn.
- må angi hvilke kandidater som stiller til valg. Dette er nærmere omtalt i punkt 3 nedenfor.
- må være underskrevet av et visst antall personer. Dette er omtalt i punkt 4.
- må ha med de vedleggene som valgloven krever. Dette er omtalt i punkt 5.
Merk: Det hender at partier leverer inn listeforslag som ikke oppfyller alle kravene. Da skal dere gi partiet en frist på sju dager til å rette listeforslaget.
Et listeforslag må som et minimum inneholde navnet på én kandidat og ha én underskrift når det leveres. Hvis ikke kan det ikke sies å være et listeforslag, og dere trenger ikke å behandle det videre.
Hvis listeforslaget gjelder et registrert politisk parti, er det viktig å avklare at den som har levert forslaget har rett til å opptre på vegne av partiet.
Det er opplysningene som er registrert i Partiregisteret 31. mars i valgåret som avgjør hvem som har rett til å representere et politisk parti.
Hvis det er uklart hvem som har rett til å representere partiet på lokalt nivå, skal dere avklare dette ved å kontakte partiets utøvende organ.
Antall kandidater
Ved stortingsvalg skal listeforslaget inneholde minst så mange kandidater som det skal velges representanter fra valgdistriktet. Forslaget kan maksimalt inneholde seks flere navn enn det skal velges representanter fra valgdistriktet.
Eksempel: Fra Sør-Trøndelag skal det velges 10 representanter. Et listeforslag i Sør-Trøndelag må da inneholde minst 10 navn. Det maksimale antallet kandidater på et listeforslag herfra, er 16.
Er kandidatene valgbare?
Man er valgbar til Stortinget dersom man har stemmerett og ikke er utelukket.
Ved stortingsvalg er det noen grupper som er utelukket fra å kunne velges. Det gjelder dommere i Høyesterett, ansatte i departementene (unntatt statssekretærer og politiske rådgivere) og ansatte i utenrikstjenesten.
Kandidatene må være valgbare på det tidspunktet listeforslagene godkjennes.
Fritak
Personer som ikke ønsker å stå på en valgliste, kan be om fritak ved å sende en skriftlig melding om dette til distriktsvalgstyret. Distriktsvalgstyret skal fastsette en frist for slike meldinger.
Kandidater som ikke er fritatt, plikter å motta valget dersom de blir valgt inn.
Kandidatenes navn
Kandidatene på listeforslaget skal være oppført med fornavn, etternavn og fødselsår.
I tillegg kan stilling eller bosted oppføres på listeforslaget. Dette skal gjøres hvis det er fare for forveksling mellom kandidatene. Det skal være lik informasjon for alle kandidatene på en liste, så hvis stilling/bosted er oppgitt for noen kandidater, må dette gjøres for alle på samme liste.
Samme kandidat kan bare stå på én valgliste i samme valgdistrikt. Ved stortingsvalg er det likevel anledning til å være kandidat i flere valgdistrikter. Kandidater som velges inn fra flere distrikter må velge hvilket distrikt de ønsker å representere.
Antall underskrifter
Hvis listeforslaget gjelder et registrert parti som fikk minst 5 000 stemmer i hele landet ved forrige stortingsvalg, holder det at listeforslaget er underskrevet av to styremedlemmer i partiets avdeling med ansvar for valgdistriktet.
Det samme gjelder partier som har blitt registrert i Partiregisteret etter forrige stortingsvalg.
Her finner du en oversikt over partiene dette gjelder
For andre partier som stiller listeforslag må forslaget være underskrevet av minst så mange personer som tilsvarer én prosent av antall personer med stemmerett i valgdistriktet ved forrige stortingsvalg.
Her finner du en oversikt over hvor mange underskrifter som kreves i de ulike valgdistriktene ved stortingsvalget 2025.
Er underskriftene gyldige?
Alle som skriver under på et listeforslag må ha stemmerett ved det aktuelle valget, i valgdistriktet forslaget gjelder.
Samme person kan bare skrive under på ett listeforslag.
Hvis noen har skrevet under på flere listeforslag skal dere kontakte dem og be dem oppgi hvilket forslag de ønsker å stå på, innen en frist dere selv setter. Hvis de ikke svarer innen fristen, skal de settes opp på det listeforslaget som ble levert først.
Husk at underskrifter på listeforslag er underlagt taushetsplikt . Dere må derfor sørge for at underskriftene ikke offentliggjøres når dere legger ut listeforslagene til ettersyn.
Listeforslag ved stortingsvalg skal ha to vedlegg:
- Oversikt over fødselsdato og bostedsadresse til personene som har skrevet under på listeforslaget
- Oversikt over kandidatenes fødselsdato
Regelverk
Grunnloven §§ 61-63 - Bestemmelser om valgbarhet og fritak
Valgloven § 5-1- Krav til listeforslag
Valgloven § 5-2 . Antall kandidater på listeforslaget
Valgloven § 5-4 - Antall underskrifter på listeforslaget
Valgloven § 5-5 - Vedlegg til listeforslaget
Valgloven § 5-10 - Valgmyndighetenes behandling av listeforslagene
Valgforskriften § 2-1 - Overskrift på listeforslag
Partilovforskriften § 1-5 - Opplysninger som skal legges til grunn ved valg